Mjåvatnet

Ved Mjåvatnet er det god parkering for biler, og herfra er også den korteste ruta inn til Røyningsbu. På kartet er det anvist sti rundt vatnet, og det var dette som pirret nysgjerrigheten min for en korttur i dag. Men i tillegg til bare å runde Mjåvatnet, fikk jeg se flere vatn langs veien.

Leteksjon ved Holmavatn i dag

Det er fortsatt en nydelig vår på øya, og har lenge vært tørt, men uvitende om hvor fuktig stien var, kledde jeg meg i gode fjellsko. Det første som slo meg når jeg så Mjåvatnet var den klare blåfargen. Det er da jeg føler man fanger øyeblikket som aldri kommer igjen. Akkurat i dag var lysforholdene og vindforholdene perfekt til å se akkurat denne fargen...

I dag fikk jeg selskap av storfuglen Sea King, som lager nok lyd til at man ikke føler at man er i villmarka likevel. Senere fikk jeg vite at de var ut på leteaksjon, så min overbærenhet fikk likviditet, sånn rent politisk.

Indre Holmavatn

Furua

Jeg gikk mot Holmavatnet, med  propelllyd langs hele Mjåvatnet, og søkte blikket mot andre siden av Mjåvatnet, hvor jeg skulle gå. Jeg la merke til små knauser, og tenkte at dette ikke skulle bli så verst... Det tok ikke lang tid, kanskje under 20 minutter før jeg nærmet med Holmavatnet, og måtte ta av til høyre, ved denne furua, som eneste sikre skilting. En sti så ut til å gå der, så jeg prøvde meg...

Det tok ikke lang tid før stien ble utydelig. På høyre side hadde jeg likevel Mjåvatnet, men foran meg, et hav av braker. Braker er kanskje det verste jeg vet på tur. De har stive kvister med stikkende nåler, som gjør det vanskelig å ta seg frem. Men med noen små stopp og et stort falkeblikk, fant jeg logikken og veien videre til neste spor av mennesker (evt. sau)

Videre østover og vekk fra vatnet ble jeg nå ledet, delvis på tydelig sti, og delvis gjennom myr eller braker. Jeg fulgt hjertet og ikke fornuften.. Nå kom jeg etterhvert opp på en høyde, og fikk se grensen til et landbruksområde, med grønne beiter på andre siden av gjerdet. Det ble et fotografisk minne av plassen, før jeg prøvde å finne veien videre.

Her er graset grønnere på andre siden

Morsomme bergformasjoner.

Et vagt minne hadde jeg fra en vinterdag, omlag 10 år siden. Da gikk jeg over disse heiene på snødekke for en planlagt rute sør fra Vik i Skudeneshavn, men endte opp på Burmaveien, og måtte gå hele Austrevegen hjem på asfalt. Disse åsene var fulle av minner...

Jeg fulgte gjerdet over neste hei og så en hytte rett der borte. Da la jeg inn en pause der borte, og satte meg ned, på grensen til enda et beite, med myrområder marmorert inn i marka. Det ble en müslibar, og medbrakt drikke, før jeg fortsatte videre ned langs heiene over Hilleslandsvatnet.

Hilleslandvatnet

Tørketid?

Jeg bet meg merke i at tørketiden denne våren hadde satt merke i jorda. De partiene som ellers skulle vært gjørmete og våte, var nå skrupet inn og sprukket opp.

Kvitsøy i horisonten

På min høyre side var et yrende hekkeliv,  og foran meg så jeg Skudefjorden og sørøst til Kvitsøy. Nå kom jeg på kjerreveier, og snart velbrukte gårdsveier. Ved Tronganhaugen fulgte jeg skilting mot Røyningsbu. Nå hadde jeg mulighet til å gå rakt til Mjåvatnet.

Yrende hekkeliv over myr og tjern

Men jeg nøt det gode været, og vendte like godt over Tronganhaugen til Presteveien. Denne stiene går helt til Kvilhaug, og leder meg på sørsiden av Røyningsvatnet. Nå gikk jeg enda litt mer nordover Presteveien, og flere stideler, før jeg endelig tok et valg, og vendte mot Mjåvatnet, på stier som ikke er merket på kartet, men godt skiltet der inne i skogen. Snart var jeg tilbake ved bilen, etter nok en ny oppdagelse, og en vakker tur rundt Mjåvatnet.

Kart fra UT.no

Tid: 2 t rundtur

Distanse: 7 km

Terreng: Småkupert, delvis merket løype, berg, myr, kjerrevei