Rondanerunden del V: Skjerdalen

Sommergoturen 2014. Vi har tilbragt en hviledag på Bjørnhollia. En hvileformiddag. Det er ettermiddag og vi har spist en god lunsj på hytta, og begynner å krible i beina.

Mat var ikke nok til å stimulere oss, og vi pønsket på en tur en familie hadde snakket om:
Skjerdalen skulle visst være både enestående i floraen og en fin dagstur på late sommerdager. Så god og mett pakket vi dagstursekken og vandret avgårde mot Skjerdalen. Da var det allerede ettermiddag.

Gammelgarden

Stien går fra hyttetunet og ned mot elva. Nederst er det en god bro med en gammel sæter på andre siden, som kanskje passer enda bedre inn her i fjellheimen. Nedenfor sætra ligger det lille fine vatnet Musvolltjønna, ved foten av åsen Musvollkampen, naturlig nok. Vatnet er et flott skue fra rommene på Bjørnhollia og er østvendt.

Vi derimot vendte sørover der Skjerdalen strekker seg i et skår. Sørover strakte Bergetjønna seg, og vi rundet vatnet før vi fikk en bratt helling oppover, før vi kom opp til nydelige heier dekket med reinlav.

Seng av reinlav

Det var fristende å legge seg ned, og nyte teppet. Her kunne jeg ha lagt meg for kvelden. Men nysgjerrigheten bet fatt i oss og vi vandret videre forbi en froskemyr og ei løe. Denne ble aldri ferdig, er det sagt, pga en eiendsomstvist i gamledager, og står der med halvbygd natursteinmur.

Halvbygd løe

Stien førte oss videre og ned i en viltvoksende kløft. Det var visst her vi skulle oppleve enestående flora. Flora er vi ikke så god på, så det ble omtrent som å brøyte oss frem i jungelen. Litt bemerkelsesverdig var det at elva forsvant ned i jorda, og noen hundre meter renner den under steinrøys som har rast ned i skaret her. Men dette var bare begynnelsen.

Elva under ura

Innover vandret vi med høye klipper på begge sider,  og en flaksende falk suste sjenert over hoden våre og forsvant uten å si noe. På enkelte partier var stien midt i elva, og vi hoppet en del fra stein til stein. Andre steder rant elva i små fossefall, og vi måtte klatre opp bratte urer, og klamre oss til små hyller langs elva.

Smale hyller

Lengst inne i dalen gikk stien opp en bratt helling og vi kom opp på en av klippene i dalen. Her var det ikke lengre T-merket, men et X-merke, som vi tolket som at stien tok slutt. Det var likevel stier i flere retninger, og senere fikk vi vite at vi nok kunne ha kommet tilbake på disse. Men vi er ikke kjente her, og returnerte, etter at godama fant en snøfonn, og moret seg med å kaste snøball i nakken min, mens jeg var opptatt av å fotografere.

Snøballkasting

På returen slet vi med å hoppe fra stein til stein over elva, og besluttet å vade over, - barbeint. Men elva hadde skarpe steiner i bunnen, og godama skar seg skikkelig på en av disse. Dermed fikk hun blø for denne turen også...

Vi var klare for en liten rast og litt niste ved den halvbygde løa, på tilbakeveien, men det viste seg at maten var lagt igjen på hytta, så da ble det ingen annen løsning å skyndte oss tilbake til Bjørnhollia for en kakerest og en kopp kaffe, og lokalt brygg. Men god middag til slutt, da...

Lenke til kart

Tid: Ca. 3 t. t/r

Distanse: ca. 4 km èn vei

Terreng: Skogsti, delvis bratt, ur, vading, klatring

Vanskelighetsgrad: Middels