Rondanerunden del IV: Bjørnhollia

Bjørnhollia turisthytte

Sommergoturen 2014. Hver bevegelse var vond når vi våknet etter langturen over Rondslottet i går. Det første vi tenkte var at i dag skulle vi late oss skikkelig. Da var Bjørnhollia en god plass å være.

Utsikt fra rommet

Dette idylliske tunet ligger lunt langt ned i en dalside, ikke langt fra elva Stormyldinge. Det har vært turisthytte i området lenge, og historien står i stil med bygningene, plasseringen og miljøet her. Offentlig beskrivelse finner du på UT.no. Den personlige opplevelsen kommer her:

Det ble en god og lang frokost på hytta i dag. Etter den varme velkomsten i går, følte vi oss hjemme på hytta. Jeg tok med den siste koppen kaffe (av mange) ut på plassen, hvor solen nå skinte og varmet opp dagen. Kameraet ble funnet fre, og jeg tok en runde rundt på dette idylliske tunet for å avfotograferte motiv som nok har blitt fanget mange ganger før. Men aldri så bra som nå.

Eneste ubehaget på Bjørnhollia er de fjøslignende utedoene, som nok kunne vært oppgradert her oppe. Dette fører nok også til historiene om voksne folk som bare setter seg på hjørnet av en hvilken som helst bygning og avlater sitt fornødende i nøden om natta. Og med den unnskyldning om at naturen nok gjør jobben sin etterpå (!?) Kanskje ikke så bra, når folk vandrer rundt her, og barn leker overalt ellers... Men nok om det. Nå tilbake til det idylliske:

Bjørnhollia inviterer til det gode liv i fjellet. Det er en ro over hele plassen. Tunet bærer preg av sæterdriften som har vært gjeldende siden 1700-tallet. Det kjennes som en tur på landet i gamle dager, og hjelper nok på roen man får her oppe. Bygningene har blitt oppgradert og pusset opp, og har likevel beholdt den gamle sæterstilen. Noe de også har fått en byggeskikkpris for. Maten på Bjørnhollia er lokal, som fleskemat og lignende. Den smaker godt og er skikkelig herregårdsmat for de fotvante. Det er også nydelige varianter av dessert og enklere supper til 3-retters´en man får her. Vi tenkte nok ikke så mye på maten, men mest på å hvile kroppen i dag, og satte oss godt til rette ute på tunet i godværet.

På plassen lekte noen barn "boksen går", mens stolte og tålmodige besteforeldre så på. De hadde tatt med seg alle barnebarna sine og gått fra Straumbu og gjennom dalen til Bjørnhollia. Dette var noe de gjorde hvert år. Og de fikk stadig nye barnebarn å ta med seg etterhvert.

Vi beundret de spreke gamle, og de livlige unge i flere timer før rastløsheten tok oss og vi bestemte oss for en lokal burger. Så var vi klare for ny tur....