Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 31. august 2014

Siste sommerdag på Røyningsbu


Det var guttehelg. Far og sønn var klar for å nyte siste sommerdag. Egentlig var målet å få filmet målet med dronen min, men det blåser stadigt på Karmøy, og forsøket ble mislykket. Derimot ble det en vellykket gotur en runde rundt Røyningsvatnet, og et besøk på hytta til Skudenes fjellag.


Vi startet ved Hilleslandsvatnet og gikk kjerreveiene opp til Matiasgjerdet og Kvitamyr. Her var det kuer på beite., lite snakkesalige i dag. Det lot vi oss ikke provosere av, og fortsatte standhaftig videre.


På høyden som kalles Trongahaugen, uten grunn, blir kjerreveien enda mer kjerrete når man vender mot Røyningsvatnet. Selv med litt blest lå pyttene blanke og speilet himmelen, til glede for fotografen.





Det har vært gjort godt håndverk gjennom skogen og inn til Røyningsbu, så man går på tørr vei innover. Litt skader er det jo alltid når gravemaskiner får maskinere seg, men naturen vil helst gro igjen, så det blir nok bra til slutt, skal du se.


Inne ved Røyningsbu var vi for sene til vafler, men hadde skodd oss med sjokoladeboller fra der de selges, uten at det skal være en reklame i seg selv. Alle veier fører til Røyningsbu, viser det seg. Her var det turforslag i alle retninger, og spesielt nordover

Når bollene var spist fortsatte vi vest og kom inn på "Presteveien". Der stien krysser, fikk vi hilse på to mer sosiale gresshopper som ikke lot seg skjule på en planke rett i sola. De lot seg heller ikke skremme av kamera som kom farlig nært, men lot som ingenting og flørtet med hverandre, uanfektet.
Freidige gresshopper
Nå fortsatte vi nedover Presteveien mot Matiasgjerde, og oppdaget ikke stort annet enn skog, sopp og våte stier. Vi var raskt tilbake til bilen ved Hillesland, fornøyde med at vi hadde luftet oss en liten tur.



Lenke til UT.no - kart
Distanse: 5,5 km rundtur
Tid: 1,5 t rundtur
Terreng: Kjerrevei, sti, flatt, enkelte våte partier
Vanskelighetgrad: Enkel, middels

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar