Goturen: Hovlandsnuten

mandag 4. august 2014

Hovlandsnuten

Goturlaget har sin siste ferieuke i Sauda, og tilbringer den på Bekkestova i Svandalen. Vi har som mål å bestige topper vi ikke har vært på før, og en av disse så vi på en av skiturene i fjor Denne toppen er godt synlig og ruver fristende når man kjører inn mot Saudasjøen. Litt research måtte til, og jeg fant ut at toppen er mer enn bare en synlig fristelse. Her arrangeres Hovlandsnuten opp hvert år, med forskrekkelig løpstider (!) Siste løp hadde allerede vært arrangert i sommer, heldigvis. Det er ikke helt i Goturens ånd å løpe... Likevel mente vi at vi ikke skulle bruke alt for lang tid opp. I dag tok vi en ettermiddagstur, og vi startet i Nordstøldalen, der vi kjørte forbi vakre Amdal og det gamle gårdsmusèet Tveit tunet. Vi parkerte bilen nært hyttefeltet i Risvollia og startet vandringen.

Over Risvollelva, med Hovlandsnuten i bakgrunnen

Over brua stod det kyr, okser og kalver, og dyrket kjernefamilien. Bonden lenger nede var nok klar for både kjerning og annet kvegarbeid, men disse stod bare her, lagde en og annen lyd, og tygget drøv, som om de ikke hadde annet å gjøre. Og det har de jo ikke...

Vi gikk videre opp kjerreveien ca. 1 km. Langs veien er det hytter av gammel art. Slike som ikke har innlagt vann, strøm, carport, boblebad, atv, og parabol. Disse hyttene ligger fint til i bakken, med god klaring mellom bygningene og er et skue til å nyte godt av. Hytteeierene nyter nok godt av skuet de også, for her er nydelig utsikt ned til Saudasjøen.

Hytter av gammel art

Det er gode bakker opp Risvollia, så "pesen" fikk kjent seg, og vi var glade for at ikke idrettsutøverne var på trening. En kilometer opp i bakken tok vi en skiltet snarvei; - en sti gjennom et lite skogholt, og kom snart til Hovlandsstølen (430 moh). Hovlandsstølen ligger idyllisk til mitt i sauebeitet, og sauene beitet fritt i dag, og sa ikke et kvekk. For de er ikke ender, til info. Vi fikk fotografert litt, og så toppen og målet foran oss. Motiverende...

Bordheia

Fra stølen er det sti. Et lite rødt hus trengte fram trangen i godama, men det ga seg. Vi vandret opp i et lyngdekket skogholt, og godama ble lamslått av alt det blåe i lyngen. Det var blått i blått, som de sier på Vestlandet. Blåbæra vokste på hver stilk av lyngen, og det skal være sagt at gangfarten gikk ned betraktelig i dette partiet. Over oss stod Hovlandsnuten omtrent 500 høydemeter over oss. Det er bart opp mot toppen, og ingen kratt eller skog dekker for sikten opp. Motiverende...

Etter å ha sneglet oss gjennom blåbærlyng, ble bakken brattere. Den var kledd av myrgress. Stiene oppover var fine, med noen få fuktige partier. Ellers bratt.

Med Saudajorden i bakgrunnen, og Reinsnuten som høyeste topp bak

Vi var kommet ganske nær de øverste klippene, da en sau ropte på oss. Den virket irritert, redd for at vi skulle rote i gresset dens. Men dette lot vi oss provosere av og slo oss ganske enkelt ned på nærmeste kampestein og gnasket i oss nista vi hadde smurt. Da kjeftet og smelte sauen, med fraser av styggord på sau(d)sk, og bøllet seg innpå oss. Jeg forsøkte med PALS (adferdspedagogikk) og den skjønte snart at den hadde gjort et dårlig valg. Dermed gikk den vekk, uten å snakke med voksne.

En ung mann hadde løpt forbi oss i bakken. Tror han heter Per (!?) Godama fastslo at han var vaskekete Saudabu. I det tempoet han hadde, måtte han være vant med bakker (!). Når vi fortsatte siste etappe mot toppunktet, kom han i mot oss, og begynte å snakke østlands-dialekt. Dermed fastslo vi at dette måtte være en Saudist med språkforvirring (!) Vi var på vei siste høydemeterene til toppen, og det var viktigere nå.

Et søtt lite tjern passerte vi, idet vi rundet toppen og gikk opp de siste meterene. Så kom utsikten. Det var et storslått syn av Saudafjorden langt der nede og utover, i en vinkel vi aldri hadde sett før. Verdt turen, selv på trippel tid.

Hovlandsnuten 931 moh

Men så var det kveld og vi gikk nedover igjen. Jeg forførte med meg godama ut på kanten, og der kunne vi se Nordstøldalen som vi gikk to ganger i fjor vinter og høst. Den så mindre og enklere ut her oppe fra. Sånn sett er det fordel å se alt ovenfra.

Nordstøldalen

Hanaskaret

Her på kanten oppdaget vi også ett og annet multebær, som vi mumset i oss. Vi er for sent ute for multeplukking i år, men litt smak av viddas bringebær, gjorde at turen fikk enda et pluss.

Nå labbet vi ned igjen, passerte den irriterte sauen, og kom omsider ned til blåbærterrenget i skogholtet. Vi fylte opp etpar pappkopper vi hadde lurt med oss, og fikk dermed en deilig dessert når vi var tilbake på Bekkestova.