Goturen: Cinque Terre del IV

onsdag 8. oktober 2014

Cinque Terre del IV

Monterosso Al Mare

Vi er på vår tredje dag i Cinque Terre, og har allerede gått en tur mellom Corniglia og Manarola. Det er fortsatt bare ettermiddag, og vi vurderer om vi skal gå den siste strekningen mellom de fem byene i Cinque Terre. Spørsmålet er om vi rekker det før det blir mørkt, eller om været forverrer seg til regnskyll, men kreftene skal det ikke stå på.
Det hjelper med litt mat, og vi bestemmer oss for å prøve. Dermed tar vi toget helt nord til Monterosso og er i gang i halvfem-tida.

Monterosso Al Mare - Vernazza

Monterosso by night

Vi besøkte Monterosso tidligere en kveld, og opplevde det historiske senteret nokså annerledes enn de andre byene. Byene lå ikke i en bratt bakke som de andre, og fra festningen og nordover var det en strand, og godt tilrettelagt for badeturisme. Ganske annerledes enn fiskerlandsbyene lengre sør. Men som de andre byene hadde også Monteroso trange gater, og små restauranter, hvor vi koste oss skikkelig på kveldstid.

Monterosso beach

I dag passerte vi byen raskt langs strandlinja, og hadde fokus på stien mellom byene. Ved inngangan (nordfra) til det historiske senteret ligger en festning og et kloster. Klosteret er av Cappuccino- ordenen. Den samme ordenen som i Wien oppfant kaffedrikken med samme navn. Litt lykkelig over det, men med et konsentrert blikk på de tunge skyene oppe i fjellene, satte vi i gang vandringen sørover.

Det er ikke første gang jeg opplever at sørover ikke er som å gå i nedoverbakke. Men selv om det ikke var den bratteste eller lengste stigningen vi hadde oplevd i Cinque Terre, var det en god stigning fra Monterosso til høydene ovenfor og bortover.

Fra den historiske delen av byen, var det flotte steinbelagte stier, som hang langs klippene, med sjøspruten piskende under oss. Og det var ikke til å ta feil av: trapper her også. Vi trappet oss oppover mot høyden, og skotøyet var overdrevet. På disse stiene kunne selv den mest finslige pariser klart å spasere med siste mote av sko. Jeg derimot, hadde på meg de letteste fjellstøvlene mine, og var egentlig takknemlig for at jeg hadde ankelstøtte.

Det blåste godt i kveld, og skyene lå faretruende over hodene våre. Likevel opplevde vi hverken regn eller vind. Stiene ligger lunt i åssidene, og overalt henger gode busker og trær og beskytter mot eventuelle regndråper. Selv om alle stiene vi har gått på i området var gode, merket vi at vi nå gikk på "kyststien", - den man betaler for. Her var det gjort ekstra flid med stier, rekkverk og drenering.

Cinque Terre, sett fra nord, med Vernazza nærmest

Vi kom opp til riktig høyde (ca. 200 moh.) etter en halvtime effektiv gange (1 time med fotopauser), og spaserte nå med lite høydeforskjell hele veien til Vernazza. Langs veien passerte vi hus som klamret seg fast i åssidene, sitrontrær, og hengelåser (!) Men hva er det med disse hengelåsene? Joda, disse henger der som kjærlighetserklæringer. Forelskede par graverer inn navnene sine og henger de langs stiene i Conque Terre, og er da bundet for livet, stakkars!

Vi hadde hverken hengelås eller giftering med oss, og fortsatte videre mot Vernazza. Langt der nede herjet bølgene mot klippene, og langt her oppe på en hylle gikk vi med god oversikt over Cinque Terre sørover. Etter å ha vært på tur i halvannen time, fikk vi nå endelig se Vernazza fra en ny side. Det ble en grundig fotostopp, og med et fantastisk kveldslys, lå Vernazza og glødet nede ved havet.

Vernazza

Resten av turen var som de andre. Bratte trapper og stier ned til Vernazza, stadig nærmere, og snart nede i trange smug og et fint lite havneområde, der bølgene skvulpet enda mer ivrig enn tidligere, mens kelnerne på restaurantene virket nokså lei av turister, og pustet litt oppgitt, da vi bestilte enda en Mojito...