Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 7. oktober 2014

Cinque Terre del II

Vernazza - Corniglia

Vernazza
Vi er på kultur i Cinque Terre og er klar for vår andre tur i landskapsvernområdet i Italia.

Værutsiktene er svært dårlige for vårt opphold i Cinque Terre denne uka. Etter den nydelige kveldssola på kortturen i går, regner vi med regn resten av dagene. Men når vi ser ut av vinduet på basen vår i Riomaggiore, er det hverken mørke skyer eller regndråper i lufta. Vi vil på tur, men finner ut at vi må prioritere. Den distansen som det skrytes mest av  i området er kystruta mellom Vernazza og klippelandsbyen Corniglia. Da får vi da også besøkt to nye landsbyer i området. 

Vernazza
Vi tar toget til Vernazza, som er en reise på ca.15min fra Riomaggiore (25 min fra La Spezia). Togsasjonen er øverst i hovedgata, og vi spaserer ned for å oppleve kultur i denne lille sjarmerende fiskelandsbyen. Slik som de andre byene i Cinque Terre er denne bygget opp på klipper, med høye fargerike bygårder, som er stablet opp gjennom de bratte bakkene. Vernazza er spesiell med at den har en fin molo som gjør havna mer beskyttet, og et tårn på toppen av en klippe, som gir byen et karakteristisk utseende fra flere vinkler. I havneområdet er det en god piazza med omliggende restauranter, gelatinoer og barer. Vel det var reisebrevet... Nå er vi klare for gotur!

Havna i Vernazza
Ikke langt fra havna er det en grottetunnel man kan ta seg gjennom. Dette måtte prøves ut, og den ledet oss rett til en liten strand på andre siden av klippen. Photoshoot...

Stranda i Vernazza
Heller ikke langt fra havna er startpunktet på stien til Corniglia. Det er en bratt trapp som fører gjennom trange smug og i overkant av byen, slik at man straks får utsikt over husene. Oppe i lia ligger steinhus og klynger seg fast i bratta, og litt lenger opp i bakken ligger første drikkestasjon. 

Mot Corniglia
Det er en restaurant som serverer det de serverer, men vi ble først og fremst oppmerksom på den fantastiske utsikten her, og slår oss ned med en cappuccino. Dagens første pause er da altså etter bare 10 minutter med trapping. 


Vernazza
Etter en pause med utsikt, trappet vi oss videre. For det er slik de er, stiene i Cinque Terre: Trappete! Vi kom snart til en kontrollpost, der de sjekker at vi har betalt for å gå på stien. Dette viste vi frem, og gikk videre. Når man går på slike velstelte stier, er prisen man betaler verdt det. Man kan fint gå disse med lave joggesko, og de gode hikingskoene våre føltes nok litt overflødige. Men så har vi enda ikke erfart området i regnvær. Kanskje kom regnet i dag....?



Når man er ferdig med oppstigningen og trappene flater stiene ut. Man holder seg i god høyde på gode stier og etterhvert med utsikt til begge byene, og kyststrøkene i perifierien. Turen ble derfor ikke spesielt heseblesende. Raskt gikk det heller ikke. Vi stoppet mange ganger underveis, for å ta bilder over stadig nye vinkler på byene og vinmarkene ovenfor. 

Corniglia i sikte. Manarola i bakgrunnen
Og sånn gikk turen. Gode stier høyt over havet, med kulisser fra et drømmeland, og sola som lekte med skyene og ga et spektakulært skyggespill i havet, opplevde vi med stor begeistring. 

Stiene følger liene i jevn høyde
Det Liguriske hav
Etter en stund begynte nedstigningen mot Corniglia, som vi hadde sett helt siden vi kom opp første bakke. Nå gikk vi mellom høye steingarder, og gjennom små gardstun, og selv om vi så lite skapninger underveis, fikk jeg øye på en gaselle der borte ved porten:



Regnet kom aldri på denne turen, og vi var glade for at vi trosset de utrygge meldingene, og la på tur. Snart var vi nede ved Corniglia. Denne byen ligger pent på en klippe ca. 100 moh. og har ingen havn. Vi gikk gjennom de fine gatene og passerte et lite koselig torg, der dagens spaghetti ble lunsj, før vi gikk 377 trappetrinn ned til togstasjonen, og hjem til en mer eller mindre velfortjent hvile...

Corniglia



Tid: 1,5 - 2 t
Distanse: 3 km
Høydeforskjell: 200 m opp 100 m ned
Terreng: Trapper, gode stein-stier, bratt i starten
Vanskelighetsgrad: Lett / Middels

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar