Hovda i Vats

Vi har en god sommerdag med høy temperatur, og Gotur frister ikke før utpå kvelden. Vi bestemmer oss derfor for nettopp dette: En topptur i Vats utpå kvelden. Vats er nemlig vår favoritt for tiden. Jeg får med meg Godama etter en lang dags soling, og kjører en time fra Karmøy og innover i landet.

Vi ankommer Blikrabygda så sent som kl.21 og har bare en ting foran oss: Motbakke. Vi passerer som vanlig både fugl og sau på veien oppover, men det tar ikke knekken på oss. Etter en halvtime er vi oppe på over 300 moh og kan se både topp og fortopp på andre siden av ei myr. Fortoppen Grånuten ligger i sterk kontrast med den helgrønne Hovda, og det gir oss mersmak.

Ikke lenge etter har vi kommet til Frierane. En klovstein som har en sagn bak seg:

Det var nemlig slik at herr Blikrabygda og frøken Gjerde bodde i hver sin dal med dette dalpasset mellom seg. Her opp møttes de for å utveksle ord, kjærlighet og kjeks. Herr Blikrabygda var ikke mindre freidig enn at han benyttet en anledning til å fri til sin skjønne frøken Gjerde (Jeg har lagt til "skjønn", selv om det alltid er en smaksak, men passer seg i sagn). Dermed ble steinen og dalpasset kalt Frierane.

Frierane ved foten av Kjort, Vardafjell til venstre bak

Fra Frierane går det bratt opp mot Grånuten (450 moh). I horisonten ser vi en lyskule stråle opp fra Lysenuten. Det pirrer nysgjerrigheten, så vi blir stående i å stirre på den. Det er begynnelsen på en regnbue som ikke får det helt til, men som skaper et magisk øyeblikk i sommerkvelden.

Foran oss har vi nå siste bakke. en grønnkledd ås og en tydelig sti ligger foran oss. Så trår vi til igjen. Siste bakke er på omlag 100 høydemeter og vi er oppe på toppunktet (531 moh) etter et kvarter.

Grønnkledte Hovda

På toppen går det en sti ut mot kanten, og vi setter oss i lyngen med utsikt over nedre Vats og de andre vatsene. Der sitter vi med ord, kjærlighet og kjeks, og har i ettertiden forventninger til at lynga skal bli oppkalt etter denne stemningsfulle kveldstimen på Hovda. Noe sånt som "Lyngkjeks"...? Vi får se...

Det er solnedgang når vi trapper oss nedover stien og kjerreveien til gården på Vestvoll. Sola spiller sine fargetoner i skyene. Typisk da, at vi tar bilder.

Nederst mot gården er sauene tamme, og et lam kommer for å tigge mat, men får bare tennene i en finger eller to. Når vi når bilen er sola gått ned, dagen er fylt opp og vi er fornøyde over enda en vakker topptur i Vats.

Middels
Tid: 2t t/r
Distanse: 6km t/r
Høydeforskjell: 480 m
Terreng: Bratt, kjerrevei, tørre stier