Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 5. juni 2016

Nikkostien med sykkel


Jeg har fått litt dilla på terrengsykling igjen, og prøver meg på nye utfordringer utenfor stuedøra.  Noen teknisk god terrengsyklist er jeg ikke, men gøy kan man ha det likevel. Kveldens rute ble staket ut fra Åkravegen. Veien går forbi skole og boligfelt på asfalt, til grusvei forbi en gård, og til gode stier mot Vaulen. Asfalt og grusvei er enkelt, men utfordringene kommer på stien. Det er gjerne store stein og små bratte trange motbakker.

Videre opp mot Vaulen er det skiltet "Nikkostien". Den er oppgradert med mange plankebroer, men også her møter jeg de sammme utfordringene, så da er det bare å nyte utsikten i kveldssola.

Etter noen hundre meter på Nikkostien, er det en bedre sti som er lettere å sykle, og jeg følger denne ned til Mariaskogen. Dermed er dagens trim unnagjort i det fri, på en effektiv og måte full av kreasjon.

Middels
Tid: 1 time terrengsykling
Distanse: 8 km
Terreng: Asfalt, gårdsvei, skogsti

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar