Årets andre skitur. Vi erfarte råtten snø og bratte motbakker i går. Dermed søker vi mer snøsikre forhold i dag. Vi kjører til Slettedalen, et par hundre høydemetre høyere, et par kilometer dypere i innlandet. Der er løypene nypreparerte, føret godt, og bakkene kortere. Målet er å runde vatnet. Men heller ikke i dag lar det seg gjøre. Etter en prat med lokalkjente, finner vi ut at løypene på østsiden av vatnet ikke er kjørt opp pga. snømangel. Det blir derfor den vanlige ruta til Indrejordet, med en liten forlengelse inn mot Berdalen, hvor returen blir fra hytta Fjellro.
Det er mange sporty skiløpere i løypa i dag. De øver på staking, og jeg prøver meg på en "Sundby" selv også. Men jeg har ikke trent nok, og roer meg ned med amatørgange, i den stilen det medfører. Godama har smørefri, så det går bedre.
Selv på usmurte ski går det veldig fint innover. Løypa i Slettedalen er kupert, og føles som en sykkeltur, der vi renner nedoverbakkene på godt føre. Selv om det er overskyet, er været stille og fjellro fyller atmosfæren. Om energi var en mentalitet, ble jeg fylt av dette i dag.
Når vi nærmer oss Indrejordet 5 km senere, faller det noen snøkrystaller, og festet blir bedre i motbakkene. Vi bestemmer oss for å gå inn mot Berdalen, som er upløyd jord for oss.
 |
| Indrejordet |
 |
| Fjellro |
Vi begynner å tenke på skiformen vår. Det er like langt tilbake, og selv om vi er både motiverte og kjenner oss i form, må fornuften spare på kreftene, og overbevise oss om at det nok er lurt å snu. På vei tilbake, får vi merke blåtimen i horisonten, og fjellro blir til fjellsøvn, skitur blir til hyttetur, når vi har tilbakelagt 15 km. For Sundby regnes det vel som en sprint...
 |
| Blålys i horisonten |
Tid: Skistadion - Fjellro: 2-2,5 time t/r
Distanse: 15 km t/r
Terreng: Småkupert. flatt, oppgkjørte skiløyper
Vanskelighetsgrad: Enkel, middels distanse
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar