Slettedalsvatnet

Påskeværet kom på slutten av påsken i år. Påskeværmeldingen, derimot, var fraværende. Eter to dager med feilmeldinger, bestemte vi oss for å dra på tur. Det er sen påske i år, så vi måtte lete litt...

Slettedalsvatnet ligger 474 moh, som holder for en sen påske. I dag var målet (igjen) å runde vatnet. Tidligere har vær og føreforhold hindret oss i den ekspedisjonen, men i dag tok vi sjansen. Vi krysset demningen og fant fort skikkelig skiløye. Snøen begynte straks å dale ned, og vi skjønte at letingen etter snø var over.

Slettedalsvatnet er regulert

På østsiden av Slettedalsvatnet er stiene mindre brukte, i motsetning til vestsiden, der det ligger flere hytter, og hvor løypene kjøres opp oftere. Det var flere fordeler med å gå på østsiden: For det første var det ikke folksomt her nå. Vi hadde løypene for oss selv. Bare oss og naturen nå.
For det andre står sola kun på denne siden når det er ettermiddag, og i dag startet vi sent (kl.17). Mest viktig var det likevel at naturen var villere og mindre berørt.

Snøværet økte på, men uten et vindpust var det bare idyllisk med de store flakene. Litt bekymret for at snøen var våt. En lang tur foran oss, og faren for å bli våt og kald var nært forestående.

Vi vandret med godt feste. Rødt fungerte på grensen til for godt i dag, og Godamas smørefri litt mindre. Vi holdt nokså strak retning nordover i snøværet. Etter en halvtime kom vi til Haugelandsneset og fikk "mördarbacken" opp Fedleskaret. Dette var turens lengste oppoverbakke, og ga oss en stigning på 50 høydemeter. Verre er det ikke å gå rundt Slettedalsvatnet.

Fedleskaret

Vi nådde toppen av bakken og begynte se blåfarge bak skylaget. Og etter få minutter var snøværet transformert til påskevær. Omtrent som dette:

Overlykkelig av solens beruselse, satte vi oss ned på nærmeste lyng, for nypresset kaffe, hjemmebakte kanelboller, og investerte sjokoladebiter. Dette er påske, til info.

Utsikt fra lyngen til Nevroldsnuten

Nå så vi at å gå østsiden svarte seg. Det var nemlig en skygge over vestsiden av vatnet. Ikke til å unngå for oss heller, men den kjente transportetappen hjemover har vi opplevd i sol før, og snø, og regn...

Skygger over vestsiden av Slettedalsvatnet

Vi vandret videre i sola, og kom snart til Berdalen og Berdalselva, som også er regulert. Her er det en liten bru over elva, og en bakke til opp mot ned og ned mot opp, slik som terrenget er her. Etter kort tid, kom vi til Fjellro, der vi fant roen og lyset for noen uker siden, og snudde...

Berdalen 

Fjellro

Nå var vi for kjentmenn å regne, og tok de vanlige stavtakene, som om ingenting hadde skjedd, men nede i bakken mot Indrejordet så vi en tydelig strek til skyggesiden, og idet jeg kryseet denne, sa Rød smurning bråstopp, og med kraftige rykk i skiene, skjønte jeg at snøen nå hadde temperatur på minussiden. Det var bare å ta til med en grundig skrapejobb, for å fjerne klister og is.

Sollyset kryper opp fjellsidene bak Berdalen i øst

Etter å ha passert Indrejordet rundet vi nordenden av vatnet, og tok rene transportetappen mot sør.  Vi gikk i skygge nå ,og skiene mine ble bakglatte. På andre siden av vatnet, så vi sollyset gradvis forsvinne oppover fjellsidene, og vi skjønte at timingen i dag også var perfekt. Vi hadde akkurat rukket dagens solstråler før de forsvant...

Tid: Slettedalsvatnet rundt: 2-3 timer i goturtempoDistanse: 11 km rundturTerreng: Småkupert. flatt, oppgkjørte skiløyperVanskelighetsgrad: Middels lang tur

Turbeskrivelse fra UT.no