Hardingen del I: Dronningstien

Kinsarvik

I år går sommergoturen til eventyrlige Hardanger, med majestetiske fjellsider, blomstrende frukthager, en enorm isbre, ville fossefall og lange dype fjorder. Det byr på eventyr. Og denne uka blir det mange av de. Goturlaget har i år investert i basecampingvogn, og camper i sentrum av Hardanger: Kinsarvik. En god idè, skal det vise seg...

Del I

H.M. Dronning Sonjas Panoramatur

På Godamas ønskeliste står "dronningstien" øverst. Det er lite lovende værmeldinger for turuka vår, og dagen i dag er det meldt den eneste fine sommerdagen for uka. Vi prioriterer denne stadig mer populære ruta på fjellkjeden som følger Sørfjorden fra Kinsarvik til Lofthus. Det er flere steder man kan starte på dronningstien. I utgangspunktet starter ikke panoramaturen før man er oppe ved Heng (750 moh) ovenfor Kinsarvik eller Nosi (900 moh) ovenfor Lofthus. Vi, derimot tar heile skiten, med avstikkere, totalt 18 km.

Vi følger bilveien bensinstasjonen i Kinsarvik og går opp de 750 høydemeterene til startpunktet på Heng. Stivalget er ikke det vanligste, og vi er ikke helt fornøyd med at biler passerer oss, men bilveien er bare starten, og ved Røte, knapt 200 moh, får vi være i fred. Her er startpunktet for Kongsbergvegen. Vi følger en kjerrevei forbi frukthagene, før veien blir til sti og turen blir en gotur.

Selv om det er litt skog, er store deler av bakken ryddet for trær, og utsikten upåklagelig. Fra Kinsarvik krysser fjordene seg med flere fjordarmer; Sørfjorden, Kinsarvik, Utnefjorden og Eidfjorden, i et vakkert skue der fjord møter fjell møter himmel.

Fjordkryss i Hardanger

Det er varmt. Over 20 grader i oppoverbakke kjennes, så vi går som de gamle, der det jevne drar. Til å begynne følger vi skogsstiene som krysser veien oppover kuvertene i Kongsbergvegen. Vi føler oss tøffe og spreke, når vi krysser kjerreveien der alle andre folk går. Der er det bratt, men greie stier. Etterhvert forstår vi at vi bruker mer tid på det. Hver gang vi krysser kjerreveien, ser vi de samme folkene passerer, så vi bestemmer oss for å følge veien de siste 200 høydemeterene. Vi passerer flere utsiktspunkt, med Kinsarvik midt i utsikten, og det raser avgårde.... med selfies.

Så kommer vi opp, etter 2 timer i motbakke, og kan starte på selveste panoramaturen. Men først en pust oppå bakken.

Dronningstien, Heng 750 moh

Utsikt til Kinsarvik og Eidfjorden

Fra startpunktet på Heng går stien i kongelig stigning, greit for en hest, ikke for bratt, og på tydelige stier. Etter en kilomeer blir vi tipset om et utsiktspunkt, for panorama-utsiktene er godt skiltet gjennom traséen. Vi benytter første andre og tredje anledning til å gå ut på disse punktene, der man ser fjord nedenfor fjell nedenfor Folgefonna. Det er en vakker utsikt, og vi er heldige med været. Utsikten hadde ikke vært den samme i tåke...

Vi nærmer oss Nipa, 980 moh da vi kjenner tørsten. Flaskene er nesten tomme, og vi har ikke passert noen drikkekilder. Så sent på sommeren ønsker vi heller ikke å drikke fra tjernene som ligger vakkert i terrenget. Fristende men farlig.

Vi orker ikke bli syke etter en dag på tur. Men tørsten begynner å bli overveldende, og uten rennende vann, kjenner vi at formen avtar. Men oppe ved Nipa finner vi en kilde som renner. En svært liten en, og sikkert ikke det helt optimale, med tanke på alger og bakterier. Vi velger likevel å fylle flaskene, for dehydrere vil vi ikke.


Formen tar seg litt opp etter litt påfyll. En vegg som ligner på "The Wall" (ref. Game of Thrones) er foran oss. Der er det en motbakke ved Ulvskjaft, som bringer oss opp til 1100 moh. Her er utsikten på sitt beste, og vi finner en typisk norsk berghylle å ta selfie på.

The wall, Ulvaskjaft

Men nå er det middagstid. Vi slår oss ned på en hylle, og varmer opp en Chili fra i går. Kanskje ikke det mest ideelle når man er tørst...
Utsikten er slående: Den samme, men enda høyere opp. Og vi sitter på en kant. To skritt unna det stupbratte fjellet ned Oksli.

Turen videre er lettgått over et langt og forholdsvis flatt parti over fjellet Duk, der det er reist en stor varde rett over Lofthus, 1100 meter nede ved fjorden. Vi glemmer at 1100 meter i nedoverbakke er langt, og nyter naturen, været og øyeblikket..

Duk, med Kinsarvik 1100 meter nede

Etter Duk fortsetter stien i et godt stykke sørover, før den bratteste delen begynner. Her er det småkupert, med en lang utsikt til Lofthus på vår høyre side, et majestetisk fossefall rett i fleisen. Det er Skrikjo som både fosser og spiter seg nedover mot Opedalen og Lofthus. En foss man ser både fra fjellet og fjorden. En foss man kan stole på.

Skrikjo

Men når vi nærmer oss vendepunktet for brattbakkene nedover, ser vi enda en foss. Det er Opo, som kommer fra Hardangervidda, med enorme vannmengder. Vi tar en liten avstikker bort til fossen og får oppleve kreftene på nært hold.

Opo 

Nå har vi kommet til turens siste del. Etter 1100 høydemeter stigning og 15 km lengde, skal denne vise seg å bli den tøffeste. Nedoverbakker er slitsomt for trøtte ben. Vi begynner nedstigninen i det vi forlater Dronningstien og går i retning Nosi. Stiene er flott opparbeidet, og det ligner bemerkelsesverdig på håndverk av sherpaer, som vi har sett mer og mer av de siste årene.

Nosi

Vi trapper oss ned til Nosi, 950 moh, og det kjennes ikke så verst. Men nå begynner de å bli bratt. Det er gode steinlagte stier som vi følger, og etterhvert kommer vi inn på de orginale "munketreppene", som har navnet etter teorien om at cistercianer-munker skal ha bygget det. Munkene la grunnlaget for fruktavlingene i Hardanger, men trappene er de eneste synlige restene av klosterdrift i området.

Munketreppene

De strekker seg på en høydeforskjell fra 650-700 moh. Mye tilvokst skog og restaurering gjør at middeladeren likevel ikke har så tydelige spor. Men trappene er gode å gå på, sammenlignet med de bratte skogstiene vi følger på siste del av langturen vår.

Vi sliter oss nedover på trøtte ben. 2,5 timer bruker vi ned de bratte fjellsidene, før vi endelig er nede ved frukthagene, og tar de siste bratte veiene gjennom Lofthus. Vi har brukt 11 timer fra Kinsarvik sentrum til Lofthus sentrum. En vakker, lang opplevelse i strålende vær.

Lofthus

Ullensvang hotell

Tid: 11 timer inklusive avstikkere, pauser og selfier
Distanse: ca.18 km inklusive avstikkere
Høydeforskjell: 1100 m opp og ned
Terreng: Bratt opp og ned, eller slakt terreng, gode tørre stier
Vanskelighetsgrad: Krevende pga. distanse og høydeforskjell

Ut.no: H.M. Dronning Sonjas Panoramatur

Hardingen

Hardingen del I: Dronningstien
Hardingen del II: Vøringsfossen
Hardingen del III: Husedalen
Hardingen del IV: Stavali og nedenom
Hardingen del V: Middagstur til Vivelid
Hardingen del VI: Keiserstien