Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 27. juli 2018

Seiltur med Fred´s Argie


Etter min første seiltur i livets hav i går, bød min bror Goturen & søn med på en tur i hans selvbygde seilbåt, en Argie 15´. Byggverket er gjort fra grunnen av, med selvhogd tømmer, oppsaget og finskåret på egen hand. Han har til og med laget noen av maskinene selv. Byggeprosjekt har gått over noen få år, og ble ferdig for denne sesongen. Jeg blir stadig mer imponert av hans innsats til å bygge og nyte eget håndverk. I dag skal vi få være med på seiltur i dette håndverket.


Turen går fra småbåthavna i Skaftvika utenfor Straumen i Valnesfjord. Denne fjorden er en arm av Skjerstadfjorden, som ligger innenfor Saltstraumen. Fred er fortsatt i utprøvingsfasen av båten, og seiler ikke langt ut, men opplevelsen av vindens krefter skal vi likevel få.

Valnesfjorden
Kapteinen melder at det er "råssvind" i dag. Et utrykk som fjellgeiter ikke legger merke til, men er nærliggende å kalle "kastevind". For en seilbåtkaptein betyr dette særdeles overvåkenhet og raske reaksjoner, slik at man ikke blir overrasket og kullseiler (velter).

"Rev i seilet"
Vi begynner forsiktig med "rev i seilet". Det betyr at man binder opp seilet og reduserer kraften som vinden kan få i seilet. Det går likevel ikke lang tid før vi heiser seilet til full størrelse, og går med full kraft. I råssvindene betyr det at farten varierer mye. I et kast seiler båten med full styrke, før det plutselig dabber av. Det er likevel fremdrift hele tiden, i motsetning til i går.





Matrosen har gjort sitt, og sitter
Mannskapet som stort sett er opptatt av å sitte i ro og får lov å trekke i et par tau, men det er kapteinen som styrer det meste av justeringene, slik at fotografen i Goturlaget stort sett bryner seg på å dokumentere.


Vi nyter et par timer på fjorden. Vi observerer også kunsten å gå høyt eller lavt mot vinden. Man kan visst gjøre det også. Dermed krysser vi frem og tilbake utenfor Skaftvika, uten en eneste bekymring, selv om kapteinen nok har litt og hvert å tenke på.. Men så kaller gressenkene oss hjem, og vi tar landlov.


Seiling har vært en nydelig erfaring, som frister til gjentakelse. Må bare lære meg flere seilutrykk først...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar