Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 9. juli 2018

Stølsmaradalen og Avdal

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Stølsmaradalen

Del VI

Stølsmaradalen og Avdal

Vi befinner oss i Stølsmaradalen over Utladalen i Øvre Årdal. En ubetjent hytte vi kom til i går kveld. Planen videre for vår ekspedisjon i Utladalen, er å gå langs fjellsida 800 moh og ned til Avdal, før vi returnerer til Utladalen og til parkeringen. Jeg våkner opp tidligere enn de fleste, og benytter roen og stillheten til å fotografere. Det er en nydelig plass vi har funnet, og omgivelsene er eventyrlige. Øverst i dalen ser vi Ringstindane i Hurrungane, og på andre siden av Utladalen ligger Stølsnostinden med Vettismorki ved foten.




Vi bruker god tid på å rydde oss ut før vi forlater idyllen for å gå mot neste idyll. Første mål er Avdalen. Dit er det 7 km uten betydelige høydemeter opp eller ned, med unntak av siste del av turen. Vi skal følge fjellsida til Stølsmaradalsryggen omtrent hele turen. Men først må vi krysse bekken og komme til første stikryss.



Vi følger stien opp til stikrysset og fortsetter i sørvestlig retning. På andre siden av dalen kommer Vettisfossen raskt til syne, som skal være vår følgesvenn langs mesteparten av turen. I dag går det litt opp og ned, men bare småbakker. Stien er fin, men vi ser at den går gjennom myrområder som nok normalt kan være nokså våte. Utsikten ned den ville Utladalen er upåklagelig. Været er enda klarere enn i går...


Vetti gard i Utladalen
Turen er en vandring i utkanten av Jotunheimen nasjonalpark med Hurrungana skjult bak fjellsida vi går langs. Etter en time på tur, og med orkesterplass til Vettisfossen, setter vi oss ned på et ubehagelig underlag og ordner oss et aldri så lite måltid.



Etter pausen passerer vi Storbekken, som faller utfor kanten der nede. Denne så vi nedenfra på Vetti gard i går, og forstår nå sammenhengen. Vi fyller flaskene og krysser bekken. Det er enda et stykke igjen...


Storbekken sett fra 800 moh
Storbekken, sett fra Vetti gard
Så fortsetter turen som før.. Litt ned og opp en time til, før vi endelig er på kanten og kan se ned mot Avdalsplatået. Nå har vi en bratt nedoverbakke på nærmere 400 høydemeter foran oss, og skal ned i skogen.



Bakketuren ender på Avdalen gard. Denne gården har vært i drift siden 1500-tallet, før den ble fraflyttet i 1962. Den ligger et stenkast fra den dødelige Avdalsfossen, og i bratt skråning, men med håndterlig jord i forhold til bratta nedenfor. Navnet er forenkling av gammelt språk, og betyr trolig avsidesliggende dal. Og det har den vært i større grad enn den er i dag. Den gamle stien ned til Utledalen gikk på naturlige fjellhyller og i bratt skråning. Den var risikabel for folk og fe. I dag kan de som tar sjansen gå denne stien ned et stykke for å beskue gammel historie. I århundreskiftet til 1900-tallet ble en bedre sti bygd, og det er den vi skal følge ned. Må bare ha en vaffel først...

Avdalen gard



Vi blir invitert inn av bevertskapet som har en polsk vri av Årdalsdialekta, med engelsk aksent. Der får vi sitte i finstua, og blir servert vafler og kaffe, som om vi har fintøy på oss. Litt spesiell følelse, når vi kommer ned fra fjellsvette og bakke-pes. Men vi nyter øyeblikket. Det er enda tidlig på ettermiddagen, og veien ned er ikke lang. Men så kommer frykten for latskap, og vi fortsetter.


Stien ned til Utledalen er mye mindre avkrekkende enn beskrivelsene. Det er en fint oppbygd sti, som er lett å gå på, og rene luksusen etter fjellstiene vi kom fra. Det tar ikke lang tid før vi er nede på "Folkevegen til Vetti" og kan vandre siste biten på "motorvei" ned til bilen. 

Utladalen og markene ovenfor er noe av det vakreste av alt det vakre man kan oppleve på Vestlandet. Denne dalen har både vill natur og viktig historie. Heldigvis tråkket Lars Monsen gjennom dalen noen dager etter at vi hadde vært her, og dalen ble dermed fremhevet i Norges største TV-kanal. Denne dalen bør oppleves minst èn gang i løpet av livet, om det er på vår måte, eller på turistenes vis...

Middels
Tid: 5-6 timer
Distanse: ca. 10 km
Høydemeter: ca. 800 meter, stort sett ned
Terreng, Fjell og skogsti, klovsti, grusvei, bratt på slutten


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar