Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 7. juli 2018

Vindhella og Sverrestigen

Fjordingen


I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del IV

Vindhella og Sverrestigen


Goturlaget har hviledag i camp Lærdal etter 3 lange dagsetapper fra Skarvheimen til Aurlandsdalen. I dag klarer vi å  hvile oss helt til ettermiddagen, før en kulturhistorisk korttur frister. Valget blir på Kongeveien øverst i Lærdalen.

Vindhella
Kongeveien over Filefjell er en ingeniørkunst fra den moderne veibyggingens barndom. Den ble åpnet i 1793, og var den første forbindelsen for hest og kjerre mellom Bergen og Christiania. Kongeveien mellom øvre Lærdal og Vang er i dag den best bevarte. 10 mil lang. Den mest spektakulære delen av denne ruta er Vindhella. I 1793 hadde veien gjennom Vindhella 25% stigning, mens ny normer i 1843 gjorde at de måtte bygge den om til 20%. Derfor måtte det flere svinger til. Vindhellevegen hadde et kort liv, da nye normer i 1872 gjorde at de måtte legge ruta om nede ved elva. Den nyeste veien fra 2004 går stort sett i tunnel.

Borgund stavkyrkje
For å se på mesterverket parkerer vi ved Borgund stavkirke. Den har enda eldre historie, og er en av mange praktverk som ble bygget på slutten av 1100-tallet. Av guiden som sitter og passer på kirka, blir vi tipset om å starte på bakken opp til Vindhella. Hadde det vært opp til meg hadde vi begynt i motsatt retning. Vi går likevel opp lia til vi kommer til veien, og etter en liten bakketopp ser vi mesterverket.




Det er raskt å lett å komme seg ned til 1872-veien. Vi går denne 100 meter bortover, før vi kommer til turens andre kulturhistoriske del. Sverrestigen er den eldre klovstien mellom øst og vest og det blir andre del av vår korttur. Denne er fra før 1177, da historiebøkene for første gang nevner kongen som red på stien. Kong Sverre. Derav "Sverrestigen".

Sverrestigen
Denne er bratt oppover, for i 1177 var det ingen norm om prosenter og hellinger. I motsetning til det guiden anbefalte hadde det vært lettere å gått denne stien først, og Vindhella til sist. Men vi tar utfordringen og får litt mer andpust enn forventet opp de 200 høydemetrene vi ikke hadde beregnet. Stien runder høyden "Klanten" på sørsida og opp mot 500 moh. Men så går det slakt nedover gjennom kulturterreng, beiter og en gammel gard.

På garden siter eierne og drikker hjemmebrygget stout. Vi gir gode forretningstips om salg til forbipasserende, men de ser ikke helt økonomien i det. Men en hyggelig prat, og tillatelse til å ta bilder, gjør inntrykk, slik at vi husker det hele kvelden. 


Fra garden er det en slakk bakke ned til Borgund, så vi får strekt musklene litt. Det er jo tross alt hviledag....


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar