Camp Senja
I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista,
med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,
sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.
Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord,
og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager,
helt til midnattsola går ned...
"Sukkertoppen" høres jo søtt og uskyldig ut, tenkte jeg når vi dro ut til Hamn i Bergsfjorden for å ta en kort midnattsol-tur over Senjas skjærgård. Med sin uskyldige høyde på 456 moh og distanse på 2 km opp, virket dette som en enkel tur. Men jeg stusset litt over at den var beskrevet som krevende...
Klokka 22.00 starter vi oppover lia. Nå har vi vært i nord noen dager, og har allerede snudd litt på døgnet. Med god varme om dagen blir fotturene mer behagelige på svale kveldstemperaturer. Her oppe trenger vi ikke å bekymre oss over lyset. Tvert i mot er det nå på kvelden og natta lyset er best for fotografen, med mykt ettermiddagslys og et mystisk nattelys når klokken slager tolv.
På gode stier kommer vi oss raskt opp bratta til første av mange utsiktspunkt. Hamn ligger rett nedenfor på et nes med holmer og øyer utover Bergsfjorden. Stiene frem til den siste bratta er veldig gode, og tyder på at turismen også har nådd Senja. Vi er ikke alene på tur. Foran oss er det godt tempo blant turister med samme tanke som oss. Her er det bare å følge lyden.
Det tar ikke lang tid før vi er over det første vatnet, og kan se en fjellformasjon som ligner en sukkertopp over oss. Jeg tenker at det er toppen, og gleder meg over denne lette kveldsturen. Storvatnet nedenfor oss var en gang regulert til industri, som et av verdens første vannkraftverk, tuftet på Senjens nikkelverk, sent på 1800-tallet. For noen dager sider fant vi et dagbrudd nede ved sjøen, og leste oss opp på historien. Men nå er vi mest opptatt av utsikten, som det er mye av på veien videre.
Storvatnet |
Et par skritt senere skjønner jeg at vi ikke skal opp på en sukkertopp, men et knivblad. For når vi følger lyden går de andre turistene mot en skarp topp som ligger skjevt opp mot de høyere tindene. Det er nå pulsen min begynner å slå...
Sukkertoppen |
Turen opp fra Grytvatnet er lenge veldig fin, der vi går på svaberg med en usannsynlig vakker utsikt rundt oss, og det er det som fanger oppmerksomheten, før vi nå går inn i et svært bratt parti.
Bergsfjorden |
Stien oppover knivbladet er tørr, løs, og svært bratt. Lenger oppe ser vi folk balansere seg på en smal sti bortover til et en bratt klippe som de må klyve opp.
...men her stopper det opp |
Da jeg ser folkene som strever lenger oppe, kjenner jeg frykten siger på. Her er det ikke rom for å snuble eller gjøre feilsteg.. Vi kommer oss et stykke opp mot det verste partiet, men da trekker hodet mitt i "brekket" og jeg "fryser" til. Jeg klarer ikke gå et skritt til, og snur meg for å gå tilbake. Med den store skjelven klarer jeg å komme meg ned til et lite platå og pulsen går ned igjen. Denne toppen klarer jeg ikke. Det blir full stopp 50 høydemeter fra toppen.
Skuffelsen sitter noen minutter, før vi får oppleve noe av det vakreste Senja leverer denne sommeren. På vei ned har disen lagt seg i fjellsida og ut mot fjorden får vi en rekke motiver, som gjør at natta blir lengre og minnekortet fullere...
Hamn |
Vi sitter igjen med et overveldende inntrykk av denne dagen også. Turen oppover er en opplevelse i seg selv. Her er det bare å gå så langt en våger. En nydelig tur er det uansett...
Tid: 2-3t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 430 m
Terreng: Skogsti, ur, berg, bratte partier, eksponert, utsiktspunkt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar