Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 9. april 2020

Utemiddag på Røyningsbu


Goturlaget er klar for å finne nye turmål i nærområdet. Det er koronakrise og man får holde seg utenfor stuedøra. For å bli inspirert finner vi appen til Norgeskart og Telltur, og finner et turmål til en hytte i egen kommune. Selv så populær Røyningsbu er, skal det være mulig  å holde to meters avstand til sitt indre. Det er også en helt grei ettermiddagstur, og i passe avstand til å ordne seg utemiddag. 


Mens jeg studerte kartet fant jeg ett til Telltur-mål i nærheten Jeg tenkte lite over at jeg hadde zoomet kartet ut, men er jo kjent i området, og tenkte at det ikke kunne være så langt. Dermed ble turen slik:

Vi starter sent (kl.15) fra Storaborg øst for Skudeneshavn, og går gjennom et hogstfelt til vi kommer inn på stien som er del av runden "Vårspretten". Det er denne ruta som er utgangspunktet for turen i dag, men vi har planlagt en "liten" utvidelse. Det er kjølig nordavind og liten grunn til å stoppe. Selv er jeg spent på myrene nord for Ilsvatnet, som jeg har opplevt fuktige tildligere.

Litlavatnet (Skudemarka) inkl. gjerde
Noen forandringer er det siden sist vi gikk her er det: Betydelige flere plankebroer gjør at vi nesten går tørrskodd nordover fra Litlavatnet. På Litlavatnet er det nå også sikret med gjerde langs demningen, så planen med å dytte uvenner utfor går ikke an lengre.

Vi passerer raskt Ilsvatn-demningen fordi det blåser kaldt, og er klar for våte myrer. Men også her er det bygget flere plankebruer, og gjør at skoene omtrent ikke berører gjørme. Midt i myrene kommer det flere turfølger mot oss. Påpasselig på å holde 2 meter avstand, foreslår vi høflig at de går utenfor plankebrua. Har vi gått tørrskodd så langt, så....

Plankebruer gjennom hele marka
Vi bruker ca 1,5 time til Røyningsbu. Det er da sola stikker frem og skinner på oss. Nå gjelder det bare å finne ly for vinden. For dette er vær for utemiddag! Jeg rigger til naturlig bygningsavfall og lager meg en kjøkkenbenk.  På menyen i dag står det Spaghetti Bolognese. Medbrakt har jeg sortert spaghetti, bolognese-saus og kjøttdeig. Resten av oppskriften må du lete lenge etter.

Utemiddag på Røyningsbu
Ved benken er det en firfisle som tror den er godt kamuflert og leker død, men ombestemmer seg etterhvert. Hva er vitsen da?



Vi sjekker inn Telltur-mål Røyningsbu og sikter inn mot neste. I det store kartet var det ikke så langt, så vi går freidige 2 km til Mjåvatn, og fortsetter turen nedover veien mot Sandhåland.

Mjåvatn
En lang kilometer nede i veien er det skiltet til Burmaveien. Denne stien følger vi en god kilometer til Litlavatnet i Ferkingstadmarka. Der har det blitt bygget et grindahus for folk flest av Turlaget Vestsiå. Vi sjekker inn Telltur-mål Litlavatnet og forstår at det plutselig er sent og langt tilbake til bilen.

Nå har vi gått omtrent 10 km. Det er 1,5 time til det er mørkt, og vi har like langt tilbake. Vi snakker tempo, altså.

Butjørn
Det blir noen raske skritt langs Presteveien, og ned til Allmanamyr, før vi snubler oss gjennom skumringen den siste kilometeren til Storaborg. Akkurat før mørket blir bek. Tilsammen har vi gått 90% av lengden til Karmøymarsjen og er rimelig stolt av oss selv....

Middels/Krevende
Tid: 6-7 timer
Distanse 20 km rundtur
Terreng: Skogsstier, plankebruer, våte partier, flatt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar