Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 30. mars 2020

Kvalen


På sure, kalde dager, kan en like godt toppe det hele med å gå langs forblåste steder. Kvalen i Haugesund ligger og lukter på det åpne havpartiet "Slettå". Men her er solnedgangene best, synes byfolket. Derfor er stiene langs fjæra godt opparbeidet, og med nøyaktig nok bredde til korona- tiltak og smittevern. I ettertid har vi observert at vi er friske.


Vandringen blir, ikke uforventet; - kald. De lagene med ull og vindtette jakker er bare såvidt nok mens vi går i nordvesten og ønsker oss fønvind. Langs stiene er det fint mot vest. Ettermiddager og kvelder er nok finest her, tenker jeg, men på dager med kuling og storm er disse strendene et skue, og kanskje litt uforsvarlig.

Vi vandrer de 2 kilometerene ut fra Rekavik / Killingøy og til selve Kvalen, et langt nes som ser ut som en.... Ja riktig.



Ytterst på Kvalen er det en fyrlykt, og svaberget glir snedig ned i havet. Lar man seg friste til å nærme seg havkanten, kan det hende en bølge smører berget nok til at en sklir ut. Så det er som å leke med ilden, eller havet om du vil. Da er det best å gjøre som oss. God avstand. Som forventet drukner sola i Nordsjøen på vei hjem.



Enkel
Tid: ca. 1 time t/r
Distanse: 5 km t/r
Terreng: Flatt, grusete stier, skiltet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar