Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 13. oktober 2021

Svenskeveien


Svenskeveien er kallenavnet på restene etter en anleggsvei mellom Skåpet og Kvernavatnet i Forsand. Helt fra Vinddalen kan man se rester av vei, men ellers er det lite historie om veien som ble bygget tidlig på 1900-tallet, men mest sannsynlig ble den bygget for å lette tilførsel av varer og arbeidskraft til de regulert vatnene langs Lysefjorden. Mange anleggsarbeidere (rallalare) kom fra Sverige, så det er sannsynlig at navnet kom derfra.

Skåpet 615 moh)

I går ankom vi Skåpet og har booket oss inn for to netter. Vi har dermed god tid.Vår plan er egentlig bare  å besøke gamle Skåpet som ligger 500 meter opp i bakken fra nye Skåpet. Der har vi planer om å lage vafler og sitte litt for oss selv. Det er ikke så lovende værvarsel for dagen, så en utflukt er nok for i dag. 

Gamle Skåpet (680 moh)

Det er en bratt bakke på fuktige stier opp til gamle Skåpet, men turen går fortere enn tiden, så snart er vi oppe ved den lille hytta. Det er da vi oppdager at den er låst. DNT-nøkkelen virker ikke på denne låsen, så vi kommer oss ikke inn. Da må vi legge en ny plan. Vi bestemmer oss for å gå opp mot Kvernavatnet, 100 meter høyere, som er leden videre til Flørli og de greian der.


Nedover bakken renner en bekk på svaberg. Vi tusler litt rundt på bergene helt til vi får utsikt mot både gamle og nye Skåpet.



tv. Skåpet/ th. Gamle Skåpet



Over oss ruver Skåpveven / Skåpknuten, et massivt fjellparti som er formet som en enorm jettegryte, og som også har gitt navnet til området. Her kommer vi også inn på Svenskeveien. 

Skåpveven / Skåpknuten

Det har vært frost på 800 moh i natt. Vannpyttene har fått usikker is, så vi våger ikke tråkke gjennom, men frost skaper kunstverk, og her fanget jeg den...


Svenskeveien er ryddet og bygget opp i glattberget. Enkelte partier har rast ut, men ellers er veien inntakt opp mot skaret og et høydepunkt. 


Svenskeveien

Selv etter en frostnatt har blåbæra overlevd, og vi får et siste energi-inntak før vi skal klatre de siste tunge 30 høydemetrene mot høyden.


Når vi kommer over høyden (800 moh) ser vi Kvernavatnet strekke seg innover. Leden videre ser ikke vanskelig ut, men vi aner ikke hvordan det ser ut i ruskevær, for her kan det nok være rimelig værhardt og uoversiktlig til tider.


Kvernavatnet (775 moh)

Jeg fokuserer på det nære. Det er høst og fargene spriker i alle retninger, så selv noen få kvadratcentimeter kan bli interessant. 



Etter en liten fotosession tar vi returen tilbake til Skåpet og lager hjemmelagd pizza i vedfyrt bakerovn, slik de gjorde det i gamledager. Deilig å være i fjellet...

PS! Dette har vi funnet ut i ettertid: Gamle Skåpet kan leies som en egen enhet, men nøkkel må hentes på turistforeningen i Stavanger. 

Enkel
Tid: 1-2 t t/r
Distanse: 3 km t/r
Høydeforskjell: 200 m
Terreng: Skogssti, svaberg, kløvsti, delvis bratt, delvis fuktig

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar