Fra Førde kjører vi veien inn mot Ålfjorden og stanser ved Joavatnet. Dette vatnet rundet Goturlaget for 10 år siden, da barn var små og menn var menn. Vi finner ikke ledig parkering ved Joavatnet, og kjører noen hundre meter før vi finner en grøft og sette bilen fra oss. Derfra går det en kjerrevei bratt oppover i privat område.
Vi kjenner fort andpusten oppover bakken og konkluderer med at det faktisk er bratt. Vi passerer en privat hytte og fortsetter opp i skogen på den brede vei. Denne fører oss ned i ei li og videre bortover før vi finner skilting på høyre side og begynner på sti. Skyggene gjør det vanskelig for skogbunnen å tørke opp, så det er et helgrønt inntrykk av terrenget, med mose og lav overalt.
Det er nå det virkelig bratter seg opp mot toppen. Men med tanke på at høyden bare er 189 moh setter vi godt tempo opp bakken. Naturen har fått være i fred her. Grønnkledde steiner og en flamingo møter oss i "veggen"Full av pust, har vi kommet oss opp på drøye halvtimen, og har utsikt inklusive grener. Det er nok til at det blir både kaffe og medbrakt matbit, før vi snart setter kursen ned på andre siden av berget.
Det er litt mindre bratt på østsiden av fjellet. Her er det også et inforskilt om bygdeborg og teorier og tall og masse skryt om Sunnhordaland og de greian der. Det er et urskogpreg nedover bakkene. Store furutrær ruver og setter i gang smilebåndet mitt. Jeg liker furuskog...
Det er ikke lang biten før vi er nede på kjerrevei igjen. Denne leder oss forbi Mørkatjørna og videre forbi Joavatnet til vi kommer frem etter en siste lett kilometer.
Tid: ca. 2 timer rundtur
Distanse: ca. 4 km
Høydeforskjell: 150 m
Terreng: kjerrevei, skogsti, kupert, bratte partier
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar