Joavatnet

Parkering ved Flatbrutjørna

Goturlaget & søn overvåket været i 5 minutter, før de la ut på tur til Sveio, rett der oppe. Det var mange planer i gjære, men valget falt på Joavatnet, ved Førde. En kald og klar vinterdag var det i dag, og noe varmere var det heller ikke i Sveio. Vi fulgte turbeskrivelsen til "100 turer på Haugalandet" og parkerte på angitt sted, i nordenden av vatnet. På min gps fikk jeg opp en geocache, 12 meter unna, og fant denne fort, før vandringen tok til å ta til.

Mørkatjørna

Fra parkeringen er det en traktorvei som følger vannlinja, men etter 200 meter var jeg lei av trær på alle kanter, så jeg klatret like godt opp på nærmeste berg, for å få bedre innsyn i utsynet. Jackson 2 fulge etter, og det ble en bragd for minstemann, men verdt det. For her oppe kunne vi se hele nordenden av vatnet, og fikk glimt av sollyset som skinte lavt på andre siden.

Vi tuslet videre på traktorvei, men i skyggen, og håpte det snart skulle bli en lysning for sola. Etter 1 km kom vi til Mørkatjørna, og forstod med ett navnet, for i kant med vatnet stod Bjørshøgda som en 150 meter vegg over vatnet, og skygget for trivelig lys. Likevel lyste det noen stråler på veien vi gikk, slik at varmen kjentes og fotografen fikk gode motiv.

Etter å ha prøvd ut istykkelsen med stein og grein, fortsatte vi i en brå sving vestover, og mot Joavatnet igjen. Denne gangen gjennom furuskog, noe som jeg synes er flott å se på, når man ellers går gjennom mørk granskog. Traktene, haugene og vatnene minnet litt om hjemplassen min, Alta, selv om trærne tydeligvis var mer vekstvillige og tettvokste enn hjemme.

Liervatnet

Gjennom skogen kom vi ned til Liervatnet, et langt større vann sør for vårt turmål. Vi var på riktig vei, men å se vatn i alle retninger var en positiv opplevelse, og en kald en, fikk Fredrik erfare, med sitt hovmod, og dets fall. Til ære for hans såre utfordringer, har Goturen dedikert filmen "Mann og gutt mot natur"

Mellom Liervatnet og Joavatnet går det en liten bekk som sildrer, og her fikk vi nye fine motiv, før et nytt drama møtte oss, der barnekasting ble nødvendig for å komme over bekken. Mer drama enn det var det ikke, men du verden, hvor mye man kan skrive om gitt!

På tyn is ved Joavatnet

På vestsiden av Joavatnet var det lite vatn å se. Her gikk vi på gode bilveier av grus, og når vi hadde tatt dagens kaffe i veikanten, gikk vi til nordenden av vatnet, der fv.1 var asfaltert. Her glimtett vi vatnet, men med stadig skygge, så bilen var god å ha for Fredriks forfrosne ben.

For en skikkelig gotur, vil jeg anbefale å kjøre veien inn mot Lier, og stanse ved sørvestenden av vatnet, og gå den lille biten ned mot Liervatnet, for rundt Joavatnet i seg selv, er det mye trær som skygger for utsikten, mens ned mot Liervatnet har man glede av sildrende bekk og utsikt mot vatnet.

Tid: 1,5 t rundtur
Distanse: ca.4,5 km rundt

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Traktorvei, skogssti

Cacher i området: 1

<<< Trykk på bildet for å zoome