Tinderne
Juli 2022 oppholdt vi oss i Romsdal og Sunnmøre for å date berømte tinder i noen av Norges mest fryktede og trolske fjell. Det ble et opphold med mye dårlig vær, og ikke spesielt tett mellom turdagene, men de turene vi gikk var så fantastiske at de veide opp for alle regndagene i mellom.
Date VII
Slogen
 |
| foto: Ingeborg Dale Mannes |
Slogen kom opp som et turmål når vi siktet mot Sunnmøre, og er i så fall litt impulsivt for vår del. Men Slogen står som en av de mest omtalte toppturene i området, så det var for dumt å ikke prøve seg. For å klare denne krevende turen bestemmer vi oss for en overnatting på den selvbetjente Patchellhytta, delfinansiert og oppkalt etter Charles W. Patchell som var en skotsk fjellklyver og var førstegangsbestigende på 14 topper i Sunnmørsalpene for hundre år siden. Det er flere ruter til hytta og toppen, men vi tenker korteste vei, for å hive av oss sekkene på hytta. Vi transporterer oss fra basecamp Urke til Norangsdalen og Skylstad, hvor det er god parkeringsplass og informasjon.
 |
| t.v. Slogen, Norangsdalen midt i bildet |
Foran oss har vi et tett skylag og en bratt bakke opp Brekkheida. Fra parkeringsplassen går vi ut på veien og inn på en traktorvei. Dette er del av den gamle ferdselsveien gjennom Norangsdalen, som har sin egen dramatiske historie. Vi går over ei fin gammel bru og gjennom åkrene før vi skal få kjenne på bratta.
 |
| Brekkheida, Slogen t.v. |
Det fuktige været som har vært i sommer gjør ikke oppstigningen av brekka lett. Stien er sleip og det er mye småstein og graps slik at det er lett å skli. Enkelte partier er det klyving, men ellers er stiene i utgangspunktet tydelige. I tillegg til at det er bratt har vi med oss mye bagasje idag, så det blir mange pustepauser og drikkepause opp brekka, men vi karrer oss oppover.
Den første brekka er på 500 høydemeter, så blir det litt mindre bratt opp til ura til 700 moh. Vi er lettet over at det verste er gjort, og ser litt lysere på det. Men urene opp til hytta er krevende nok. Det er store steiner og stien forsvinner delvis i store steiner, og delvis i Brekkelva, selv om merkingen her oppe er bedre.
Med tung bagasje går ikke denne delen av turen veldig raskt, men nok en lettelse kommer når vi skimter Patchellhytta i horisontlinja ved vannskillet i Habostaddalen.
 |
| Patchellhytta i sikte i Habostaddalen 800 moh |
Med motiverte skritt går vi dagens flateste parti inn til hytta. Der innlosjerer vi oss, tar en rask matbit og fortsetter videre mot Slogen. I utgangspunktet ville vi overnatte og ta turen opp neste dag, men værutsiktene er dårligere i morgen, så her er det bare å stålsette seg for 800 høydemeter til. Vi har med oss lettsekk, som vi pakker lett og med litt klesskift. Så er vi i gang igjen.
 |
| Neste etappe fra Patchellhytta |
 |
| Slogen i sikte |
Det er jevn slakk stigning opp under steinraset til den laveste ryggen. Her går vi i gammel gjengrodd ur og krysser et par bekker. Etterhvert blir jordlaget skrinnere, og grovere ur kommer frem. Men stien er god å gå på.
 |
| Litt grovere terreng opp mot 1000 moh |
Det tar en god halvtime før vi kommer frem til en stor snøfonn som har lagt seg over den nederste ryggen. Folk som er på vei ned tar helt av og bruker fonna som akebakke. Ryggen her en en stor ur, med store kampesteiner, så det kan være lett å gå gjennom snøen, sette seg fast i mellom steinene og knekke litt av hvert, men av det vi ser så går det bra med alle.
 |
| foto: Ingeborg Dale Mannes |
Vi leter etter varder og fotspor, for noen sti er det ikke å se opp fonna. Her gjelder det å være forberedt så vi går forsiktig oppover. Noen klyveparti blir det, og bergene er glatte, så vi synes denne delen er litt utfordrende, men kommer oss opp på ryggen etter en liten halvtime.
 |
| foto: Ingeborg Dale Mannes |
 |
| Oppe på den første ryggen 1150 moh |
Stien leder oss nå gjennom store kampesteiner som ligger som en egg videre mot toppen. På den ene siden heller fjellet bratt ned mot Norangsdalen 1100 meter lenger nede. Den andre fjellsiden er dekket av snøfonner ned mot Langsæterdalen og Isavatnet 300 meter lavere.
 |
| Norangsdalen |
 |
| Langsæterdalen |
Vi snor oss mellom kampesteiner før vi kommer frem til en brattere egg. Her blir det igjen litt klyving mellom enda større kampesteiner. Stien er tydelig og god, så dette partiet går helt fint, selv om det kjennes mer og mer luftig, og pulsen går litt opp.
 |
| foto: Ingeborg Dale Mannes |
Vi har nå kommet til den siste lange stigningen til toppen. Høyden er 1200 moh og den siste stigningen skal gi oss ytterligere 300 meter i bena. Dette er ikke et spesielt luftig parti, men en lang bakke i ur og berg oppover til himmelen.
Så gjelder det. Vi befinner oss 80 høydemeter under toppunktet på 1564. Toppunktet må forseres med klatring/klyving, og vi ser opp mot dagens største utfordring. I veggen er det flere mennesker som har problemer med å komme seg opp. Noen står fastlåst, mens andre bare klatrer lett opp til topps. På meg virker ikke dette beroligende. For å stå å vente på at folk skal komme seg opp pirrer bare frykten. Vi er slitne etter den lange turen i dag, og bestemmer oss for å prøve oss forsiktig oppover.
Forbi oss går det friske ungdommer og eldre og tar veggen på strak arm, men fokuset vårt er på de som sliter med å komme seg opp i veggen. Det er ikke merket en anbefalt rute opp til toppunktet, men vi har mange å følge etter. Vi kommer oss opp til 40 meter unna toppen, da nervøsitet tar meg og jeg ikke klarer å motivere meg mer. Her snur vi på 1525 moh.
 |
| Så nært men ikke lenger.... |
Skuffet over meg selv klatrer vi ned til nærmeste platå, og må stadfeste at det ikke ble snapchat på Slogen. Bare nesten. Noen mer modige mennesker kommer ned og trøster oss med at vi allerede har sett utsikten, selv om vi ikke kom opp. Med denne trøsten går vi ned fra fjellet, mens været letter og lager et fint kveldslys, som varmer sjel og sinn, slik at roen og goturen kjennes på kroppen igjen. Foran oss ser vi noen av de 225 toppene som finnes i Sunnmøre, og omgivelsene overvelder oss med turglede.
Turen til Slogen er en meget krevende tur, dersom man tar turen på en dag. Her vil jeg anbefale å gå første etappe til Patchellhytta, og bruke god til til å komme til topps neste dag. Vi ble for slitne til å nå toppen, men turen er målet, og den var helt fantastisk i drømmeomgivelsene her i brattfjella.
Krevende / Meget krevende Tid: 10- 12 t t/r (5-6t fra Patchellhytta)
Distanse: 14 km t/r (6 km fra Patchellhytta)
Høydeforskjell: 1500m (850 m fra Patchellhytta)
Terreng: Traktorvei, skogssti, ur, snøfonn, kampesteiner, bratt, skiltet, delvis merket
Krevende / Meget krevendeTid: 10- 12 t t/r (5-6t fra Patchellhytta)Distanse: 14 km t/r (6 km fra Patchellhytta)Høydeforskjell: 1500m (850 m fra Patchellhytta)Terreng: Traktorvei, skogssti, ur, snøfonn, kampesteiner, bratt, skiltet, delvis merket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar