Goturen: Ulvanosa

fredag 29. juli 2022

Ulvanosa

Ulvanåso (Ulvanosa, Ulvanosi. Høgeteen) er en krevende topptur, pga lengden og høydemetrene. Vi har satt denne på ønskelista, og der har den stått noen år, for det å dra til Kvinnherad er noe vi sjeldent gjør, mest pga reisetiden. Men nå er vi er på vei hjem nordfra og tar veien gjennom ytre Hardanger. Da passer det å gå denne fantastiske toppturen, før vi passerer. Fjellet rundt Ulvanåso er et klatreeldorado, spesielt på østsiden, der fjellet stuper ned i Uskedalen. Navnene her kan man lett bli forvirret av, for her er det lokale navn, oversatt til delvis feilaktig bokmål, blandet med kallenavn og et par, tre uriktige korreksjoner.

Galten (Geitadalstind) i sikte

Det er to parkeringsplasser, og vi får inntrykk av at parkeringen ved den kommunale vegen er den riktige. Vi går derfor et par kilometer oppover mot Døssland (Døsland) og oppdager en parkeringsplass ved stistart. Føler oss litt lurt, men når vi kjenner oss selv på turkondisen i år, hoverer vi litt, og ser ikke på det som et alvorlig problem. Utfordringen er heller at vi fra nå av har 6 km og 1000 høydemeter til topps. Dette blir en lang dag. Vi er også veldig spente på været. Meldingene sier at det skal lette litt på ettermiddagen og bli delvis skyet hele dagen. Treffer vi toppen når skyene bommer? Foran oss har vi 3-4 timers gange.

Englefjell i sitt rette element

Fra grusvegen går det bratt opp i skogen. Men det tar heller ikke lang tid før vi er på granitten. Da går det jevnt og middels bratt opp Galtaryggen (ikke Geitaryggen som det feilaktig er oversatt til. Galt betyr nemlig gris.)

Uskedalen, fra Døssland

Galtaryggen

Og det er akkurat her vi treffer den lokalkjente som bare må riste på hodet av all variasjonene av navn som er oppå fjellet. Han bare ler av oversettelsen Galt-Geit og skylder på kart og klatrere som lager sine egne navn på ting og tang her oppe. Faktisk heter Ulvanåso bare Høgeteen på lokalt, så her oppe blir alt feil. Bokmålskartene er dermed misvisende, -navnmessig. Men etter forklaringen av den lokalkjente faller alle brikkene på plass, og da gjenstår det bare å gå. Vi skal nå følge skilting til Høgeteen, og ikke Ulvanosa, kort sagt...

Låganåso

Landskapet åpner seg mens vi nærmer oss Låganåso. Det er ikke bratt stigning lenger, og pulsen går ned. Men vi savner mat og begynner å lete etter en plass å lage middag. Vi har beregnet bekk, men ser ingen ved stien her. Kjentmannen vi møtte kunne fortelle oss at det var lite vannhull oppover, så vi setter i gang å lete med en gang.

Borte i fjellet ser vi noe som pipler nedover, så vi går mot bergveggen. Der finner vi oss en stein ved en kulp og får vann til både middag og kaffe. Det er så stilig å sitte her at vi nyter øyeblikket helt til vi skjønner at det fortsatt er et stykke igjen, ja....

Stein ved en kulp

Fra Låganåso går det brattere oppover de neste 200 høydemetrene. Her oppe kommer vi til et stikryss, der man kan velge å gå opp til Geitadalsfjellet (Galten), eller videre til Høgeteen (Ulvanåso). Skyene har tettet seg rundt toppene så vi bestemmer oss for å gå rett mot Høgeteen. Vi får et blikk av Galten før den forsvinner i skyene.

Galten, Geitadalsfjellet, eller noe

Liten kløft

Der det en liten kløft å klyve gjennom. Deretter er det noenlunde samme terreng et godt stykke videre. Stien har en jevn stigning i fjellskråningen omlag 2 km og oppover. Fortsatt har vi håp om at skyene skal lette på Uvanåso, og fortsetter i freidig gange. Fjellsida til Galten er ikke spesielt bratt og det er fint å gå oppover. I dag har vi bare utsikten å klage på, for tåka tetter seg når vi kommer over 800 moh. Etterhvert blir det grovere ur, og litt klyving over kampesteiner før vi når brattveggen mot toppunktet.

Den lange fjellskråningen

Men så er vi der i siste veggen. Foran oss har vi ei brattur på 300 høydemeter. Ura har ganske fine og flate steinformasjoner og består av granitt. Det er bratt oppover men ikke vanskelig å komme seg opp til eggen mellom Høgeteen (Ulvanåso) og Galten. Skylaget er heldigvis tett, så vi kan får ikke den store skjelven av stupet ned mot Uskedalen 1000 meter nedover Geitadalen.

siste veggen

Stikryss oppe på eggen

Etter eggen er det et slakker parti av samme type kampesteiner, og lett å gå til toppunktet de siste 100 høydemetrene. Der oppe finner vivarden men ikke utsikten. Så da blir det en kort pause før vi returnerer. Vi lover å komme tilbake en gang det er klarvær, for dette fjellet er spektakulært nok, selv uten utsikt.

Toppunkt uten utsikt

Lenger nede er har skyene lettet noe, og vi får utsikt over Fagerdalsskardet og Bergsdalen. Dermed får vi en fin tur nedover, og er tilbake ved parkeringsplassen etter