Goturen: Napen 1350 moh

lørdag 9. september 2023

Napen 1350 moh

Vi tilbringer helga på Stranddalshytta, den helga som er finest i år, tenker vi hvertfall, og vertene er ikke langt fra enig. Men vi er her for å oppdage Suldalsheiene, for området regnes for selve perlen i Ryfylkeheiene. Derfor tar vi til oss lokale tips og begir oss ut på topptur til Napen. Fra Stranddalshytta skal vi i retning Sandsavatnet, men rett opp på en av de høyeste toppene i Suldalsheiane.

Vi starter etter frokost i disig men godt vær og går stien vi kom fra i går, ca.500 meter, der stien deler seg mot Sandsa eller Øvre Moen. En karakteristisk nut reiser seg over oss, men dette er bare Kjelkanuten, som ligger 200 meter lavere enn dagen mål.

Kjelkanuten 1137 moh

I stedet går vi opp skaret der enorme kampesteiner er som revet i fra fjellet og spredt utover. Hvilke krefter som har vært i gang her vet vi ikke, men sannsynligvis troll. Vakkert, vilt og rått er det hvertfall, og et helt annet landskap enn vi har opplevd tidligere, heldigvis.

Vi kommer oss gjennom skaret og se ned på en dal mellom oss og fortsettelsen. Det er et nytt Stranddalsvatn som ligger der og er nabo til Stranddalsvatnet som hytta ligger ved. Dette forundrer meg. Vi er riktignok i et regulert område, men akkurat her vi går er det vernet, og det er fysisk umulig at de to vatna kan ha hengt sammen tidligere. Jeg tipper det slik som andre steder, at kartverket har gjort en ordentlig bommert på navnene. (Så fikk de seg et spark bak der...)

Stranddalsvatnet no.2

Vi må ca 100 høydemeter ned og 500 meter bort før vi må 100 meter opp igjen, gjennom dalsøkket. Opp av det bratte skaret flater det mer ut og vi går i høyfjellsterreng på ca. 1000 moh.

Nå ser vi ryggen av Napen på vår venstre/sørlige side og følger stien slakt opp til neste stikryss 1134 moh.

Suldalsheiane er kjent for en særegen flora, og det legger vi merke til oppover. Vi kan ikke navnet på noen arter, men er god til å ta bilder...

Fra krysset må vi gå litt på følelsen over ryggen. Det er flere stivalg fra krysset, men vi velger en som går opp på den høyre / vestre kanten. Da får vi oversikt over Napatjørna hele veien til topps, der den til slutt ligger 300 høydemeter under toppen.

Etter hvert som vi kommer høyere på ryggen kjennes stien litt mer luftig og fjellsida blir brattere. Vi brekker derfor av og forsøker å ta oss høyere opp i terrenget, hvor vi treffer på en sti som leder oss til toppunktet på 1350 moh. Her oppe får vi vidsyn i alle retninger, og kan navngi Sandsavatnet i vest og Stranddalsvatnet i nordøst. Der stopper det.

Napen 1350 moh

Vi finner oss le for brisen her oppe, og lager oss et raskt måltid. Her oppe setter vi oss i fremmede plante - og mosearter, og kan igjen bekrefte en særegen flora vi ikke kjenner navnet på.

Veien tilbake blir lyset bløtere og fargene i fjellet kommer til sin rett. Vi svømmer i høstfarger av kjente og mindre kjente arter, og kameraet må frem gjennom hele returen. Men vi har god tid, og en nydelig middag venter oss i kveld.