Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 9. mars 2024

Utemiddag ved Takhidler


Tradisjon tro tok vi oss en skitur til Åbødalen, Benjamins favoritt. Det har vært en litt rar vinter med vekslende temperarurer og nedbør, så sammenblandet med snøen ligger det is og overflaten er dekket av hard skare. 


I dag gjorde vi langtur ut av dalen. Vi har oppdaget at det er best på følge vestsiden av dalen, siden fjella skygger for ettermiddagssola når den går bak de i vest. Fjelltoppene her ligger på 1000-1300 moh, så en del vegg blir det av de. 


Tross valget er det lange skygger fra grantrærne som bøller seg mor blå himmel. Føret er hardt  og godt, og med vår nye kondisjon føles motbakkene lett. Raskere enn historisk er vi oppe ved Fossdalsfossen og skuer innover dalen mot litt mer slit enn opplevd. Vi bestemmer oss for å ta turen inn til Takhidler, som vi opplevde positivt og vilt, for 2 år siden






I dag er været, føret og kondisen enda bedre, så vi fortsetter oppover på vestsiden inn til stupet over Store Trongja. Der blir det fest med middag, kaffe og sjokalderest. Foggelen må opp en tur og skue etter sivilisasjon, men her er vi ganske alene og fredelig helt til tampen av dagen, da vi rykker lett tilbake til start, fornøyd og mett av dagen, såvidt innhentet av skyggen...





Krevende
Tid: 3-4 t rundtur i Goturtempo
Distanse: 13 km rundtur
Høydeforskjell: 250 m
Terreng: Skiløyper, offpiste, jevn stigning, bratte partier








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar