Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 2. mars 2024

Sarves

 Skiparadis Alta 

Sarves


I år tilbringer Goturlaget vinterferien i Alta, mitt barndoms skiparadis. I dag er vi invitert til min søsters skiparadis: Sarvves. Som barn dro familien min hit opp i påska og lagde påsketradisjoner slik jeg minnes det for resten av livet. Nå har søster bygget spikertelt ved Nipivatnet og bruker stedet som hytte nesten hele året.


I Sarvvesområdet drives det reindrift. Her har reineierne rettigheter til å kjøre snøscooter. Fra Nipivatnet (Nipijärvi) til Rafsbotn er ellers scooterkjøring forbudt, med unntak for de som kjører opp skiløyper og Fatbike-løyper. Men mellom patruljene forekommer det villkjøring, så det er en del spor i snøen i det ellers så vakre viddelandskapet.


Før grilltid bestemmer vi oss for å følge løypene til skitrekket i Rafsbotn. Oppstart ved Nipivatnets nordende (239 moh). Terrenget er som vidda, med slakt terreng mellom kratt og vide enger. Vi følger Nipijärvi en kilometer før vi vender mot Nipiluoppal (Nipitjernet).





Selv om sola står lengre opp enn skulle tro i begynnelsen av mars, kaster den lange skygger fra kratt og trær og mennesker, som om det er ettermiddag hele dagen....





Det er en brattere dump ned til tjernet og her har scooterkjøringen tatt helt av, så det ser ut som rene crossbanen på vatnet. Vi går litt mindre bratt opp igjen og over på neste myr. Her får vi allerede utsikt sør og vest mot Alta og Rafsbotn. 

Rafsbotn

Før vi kommer til skitrekket på Bjørnfjellet i Rafsbotn møter vi en gjeng syklister. Det er sykler med fete dekk som de kan sykle i skiløypene, såkalte "fatbike". Rette etterpå kommer vi til skitrekket, som var min hovedaktivitet tidlig i tenårene. Her rant jeg på slalåm omtrent 200 dager på 2 år, før fjellinteressen og telemarkski overtok interessen. 


Halvparten av alpinbakken var havnet i falsk hukommelse, og resten i glemselen, så det var som komme til et nytt sted. Vi satt oss bort på kanten og betraktet det hele på trygg avstand, med utsikt mot fjorden og byen, og det vakre påskeværet vi fikk i dag... 


Middels
Tid: ca. 2t t/r
Distanse: 8 km t/r
Høydeforskjell: 40 m
Terreng: Vidde, slakt terreng, småkupert, skiløype

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar