Bjørnanuten

Bjørnanuten omtales av fjellvante lokalkjente som "den lille humpen alle nå skal gå på". Humpen på 1119 moh. ligger mellom Reinaskardnuten og Heimste Tinden (Tindane) ovenfor Breiborg, og er en lett tilgjengelig tur uten særlig dramatikk. De middels bratte bakkene gir en jevn fin nedkjøring dersom du er kjent og har fint vær. Det er tross alt 500 meter stigning og over en mil tur/retur, så en enkel tur vil jeg ikke kalle det. Men slik oppfattes det for de tøffeste, altså.

I vinter er det svært snøfattig i Sauda. Vi har hatt kun én langtur på ski i år, og det er nå 6 uker siden. I mellomtiden har det vært tørrfrost og travelt. Tidligere i uka etablerte vi oss på basecamp Gohytta, og da kommer regnværet. I dag har vi ventet en liten uke på noenlunde turvær. Vi må høyt opp for å finne skiføre, og da er Breiborg det høyeste vi kjenner til i Sauda. Dagens tur starter 675 moh.

Breiborg

I natt har det kommet et fint lite pudderdag med snø her oppe, men temperaturen har steget, så det er kram snø vi starter i fra skysstasjonen og opp den vanlige traséen som kalles "Nasjonalen". Denne følger vi 3 km inn til Botnavatnet. Med dagens klima kan vi ikke krysse vatnene innover, så vi holder oss i kantene, og ser flere råker i vatnet på vei bortover. Foran oss ser vi at værvarslingen har feilet, for her tetter skyene seg i høyden.

Øyvatnet 713 moh

I Botnen ligger det en enslig hytte som vi sikter mot. Vi krysser elva og følger ferske skispor. Disse ble laget av "Saudaguiden" etpar timer tidlige, og etter en prat med han er vi trygge på at vi er trygge i hans fotspor. 

Botnavatnet 712 moh

Det er derimot ingen sikt, men vi håper at tåka letter, for såpass heldige pleier vi å være. Vi krysser oppover men må nøye oss med å følge skispor. For sikten er varierer fra etpar hundre meter og helt ned til 20 meter.

300 høydemeter fra Botnavatnet klyver vi nesten i blinde, uten sikt til mer enn skisporet. Da overrasker det oss at vi plutselig kommer til kanten av et skar. Vi har kommet til elva, og liker ikke helt å gå her på kanten uten sikt. Slike kanter er typisk rasutsatt, så vi vender litt inn fra kanten. Da ser vi at vi snart skal krysse elva lenger borte, der sporene krysser skaret på det laveste punktet.

Det er tydelig at kjentmenn som har laget sporene foran oss, for her har de truffet perfekt på et punkt i elva som er trygt å krysse, uten risiko for usikre snøbruer. 

Vi fortsetter videre oppover Flåna fra ca. 1000 moh. Navnet og opplevelsen viser at bakken flater noe ut. Nå blir det også noe bedre sikt innover, og de høye ryggene rundt oss frister med synlighet. Lyset spiller nydelig mellom det tynne skylaget, og motivene peprer inn og forsinker fremdriften, for her må apparatet frem...

Det er et lett terreng med noen småbakker opp til toppen men utsikten uteblir. I noen glimt ser vi likevel inn mot Berdalsbotn og ut mot Reinaskardnuten. 

Her oppe er det helt vindstille, og temperaturen er god, så vi bestemmer oss for å lage middagen vi har tatt med oss. 1119 moh. spiser vi fiskeburger og salat, med kaffe og sjokolade til dessert, før vi begynner på nedkjøringen.

Veien ned skal bli verre enn forventet. Temperaturen har sunket. Slushen har fått en tynn isskorpe og for fjellskiene blir det litt tungt å bryte gjennom skorpa og holde svingen. Men det verste er sikten. Tåka har tettet seg i lia, og vi har ingen sikt. For det meste ser vi bare 5 meter foran oss. 

Ukjent som vi er i terrenget stopper det helt opp for oss, og vi bruker en time på å komme oss ned til Botnvatnet. Rett før vi når Botnavatnet har mørket kommet over fjellet, men vi har gode spor og klarer å venne oss til mørket, de siste 3 kilometerene tilbake til bilen.

Middels / Krevende

Tid: 3-4t t/r

Distanse: 11 km t/r

Høydeforskjell: 440m (564m totalt)

Terreng: skispor, off-piste, kupert, flatt, jevn stigning, bratte partier, utsikt

Ut.no