Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 22. mars 2025

Steinbrutindane


Steinbrutindane ligger over Steinbruvatnet ved Steinbru, som er en grend liggende ved ei steinbru. For oss er Grindafjorden, Skjoldafjorden mer kjent. Neset mellom fjordarmene heter Nes. Området ligger altså i nærheten av ei steinbru på et nes. Så mye for fantasien. Topptur til "tindane" høres nesten ut som en ekspedisjon, men er bare en liten utflukt på 600 meter og 100 høydemeter. Tror vi skal klare det. 


Vi gjør en nervøs parkering ved en gårdsvei, men har allerede funnet en bonde som ga oss løyve. Vi blir instruert til å sette bilen nærme gjerdet og passe på at traktorer kan passere. Så har vi loven på trygg avstand, og kan begynne å gå.


Vi starter over en gjerdeklyver og bortover kjerrevei, før vi tar av opp i skråningen. Vi går midt i et beite, men lemmingen er såvidt i gang og oksene er opptatt med noe av samme tema. Det er lett å tråkke oppover bakkene, men noe sti ser vi ikke. 


Vi havner bare rett inn i skogen og navigerer oppover mot toppen, og ikke lenge etter har vi kommet oss opp på berg og har funnet punktet. Her ser vi både Skjoldafjorden, Grindafjorden og Steinbruvatnet med god margin, og utsikten utover mot Haugalandet er ikke så verst den heller...

Skjoldafjorden og Hodnafjell, Valhest i horisonten t.v.

Steinbruvatnet, Grindafjorden bak

Enkel
Tid: 30 min t/r
Distanse: 1 km t/r
Høydeforskjell: 110 m
Terreng: Kjerrevei, beite, bakke, skog, off-piste, bratte partier, tørt

Ut.no

torsdag 20. mars 2025

Slettafjell


Slettafjell er for Goturen en nyoppdagelse, og med hjelp av topptur-appen vår dukker denne opp i bedagelig nærhet. Toppen ligger over Høyvik ved Førlandsfjorden i Tysvær kommune. Så sånn sett er vi spente. Vi finner såvidt en veiskulder i Høyvik å parkere på. Her bugner det av landssteder av noen perler ut mot fjorden. Men stien er vanskelig å få øye på, og vi må løfte hodet litt for å se startstedet på en natursteinsmur. Hint: "Strømstolpe" Så da er det bare å gå da.



Første bakken er over et gjengrodd jorde, og det føles som vi går midt i en hage. Vi passerer noen spor av hus og får snart kraftledninger hengende over oss i kryss og tvers. Men snart er vi oppe ved Høyvikvatnet og kan begynne å kose oss. Vatnet er tydeligvis en badeplass, for her er det rigget med badebrygge. 


Stien dreier derimot inn i skogen og snart opp i bratterreng. På vår venstre side har vi en bratt fjellvegg som jeg feilaktig tror er målet. Men stien vi går på holder kurs rett frem, og etterhvert skjønner jeg at vi skal på et høyre punkt lenger sørøst. 



Etter bratt bakke slakker terrenget seg og vi kommer ut åpent landskap med utsikt over hele Haugalandet. Lenger fremme ligger varden og toppunktet, og får vi utsikt innover mot Skjold. Denne turen var en positiv overraskelse, og mye finere i virkeligheten enn på kartet.




Middels / enkel
Tid: 1 t t/r
Distanse: 3,5 km t/r
Høydeforskjell: 230 m 
Terreng: Tydelig sti, umerket, bratt, myrendt, berg

tirsdag 18. mars 2025

Geithaug

Geithaug 87 moh

Det er mye som kan kalles fjell, tydeligvis, og dette er en liten haug som faktisk har et eget navn. Det har forsåvidet det meste innen 200 meter radius, uavhengig av hvor du står på Karmøy. Vi tar en liten utflukt til toppen, siden ingen av oss har vært her før. Og siden ingen av oss har vært her før, vet vi ikke hvor vi skal starte, annet enn noen utdaterte markeringer fra kartverket.

Vi kjører like godt til Burmaveien og opp til Kigjavatnet. Det finner vi en port og en tydelig sti. Vi følger denne sørover langs Kigjavatnet og lar oss plutselig distrahere av motordur. Etterhvert oppdager vi ei hytte på en holme midt i vatnet, gjemt bak grana. Der står et strømaggregatet og forstyrrer freden, mens den sikrer mobilllading og sosiale medier. 


Kigjavatnet og strømaggregat 

I nordenden forsvinner den tydelige stien, og vi må navigere oss oppover bakkene. Midt i bakken ser vi varden og kommer oss opp dit, på et fast fint underlag uten hindringer. Oppe ved varden ser vi merket sti over ryggen nordover, og bestemmer oss for å følge den. Stien dreier mot øst så vi velger og gå mot Kigjavatnet og ta brattbakkene ned til stien vi nettopp har blitt kjent med. Så vandrer vi lett tilbake til bilen igjen, uten å ha nådd en time på tur....

Enkel
Tid: 40-60 min
Distanse: 2 km t/r
Høydeforskjell: 40 m
Terreng: Sti, off-piste, flatt, lett stigning, myrlendt, våte partier

søndag 16. mars 2025

Snøfattig på Maldalstølen


Det er en snøfattig vinter vi har fått denne gang. Skiløypene har forsvunnet i løpet av februar, På fjellene går de tøffeste, men her truer rasfare på grunn av skiftende nedbør, vind og temperatur. Trusselen om at vinteren forsvinner fra vårt skiparadis tynger sinnet. Men fjellet tiner ikke bort, som er en god trøst. 

I dag tar vi derfor  humøret og bena fatt og rusler opp til Maldalstølen. Dette er et turmål vi besøker vinterstid på ski hvert år, så å gå til bens virker unaturlig på denne årstida. Vi holder oss unna myrene og skogen på nordsiden, og følger heller grusvegen på sørsiden av elva. Her er det bare et par snøflekker oppe i bakken, og det er ikke før vi kommer 600 moh at snødekket dominerer. Det passer i grunnen bra, for på myrene nedenfor stølen kunne det vært vått i dag, men for oss er det bare å labbe over snødekket frem til brua, og videre opp mot stølen langs elva og opp småpakkene.

Da blir det kaffe og sjokolade og tilfredshet over å ha kommet oss ut, tross vårsnøen.

Enkel/Middels
Tid: ca. 1,5 t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 240 m
Terreng: Grusveg, bratt, myr, småkupert