Øktarenuten

Øktarenuten 575 moh

Vi har kjørt forbi og observert denne fjellsida i Sandeid noen ganger og funnet ut at mye av turen ligger i skygge på ettermiddagstid, så derfor har vi drøyd an litt. Men nå begynner soltimene  å dale ned mot kveld, så vi satser på minst mulig skygge når vi passerer hjem fra hyttehelg. Det er god parkeringsplass ovenfor Vestbø i Sandeid, og her ligger gårdsveiene fine og brede oppover fjellsida.

Vestbø, Sandeid. Vidhovda bak

Det er derfor bare motbakken som gir motstand den første timen opp mot toppen. Allerede nå er det lange skygger nedover og solstrålene vandrer i høyt tempo oppover Lysenuten på andre siden av fjorden. Sauene har ikke blitt sluppet ut enda og er nok mer opptatt av lemming nå så tidlig på våren, så det er fredelig oppover bakkene.

Sandeidfjorden og Lysenuten på andre siden

Bøndene har nok holdt på her noen generasjoner for her er det ryddet beite langt opp i brattbakkene. En imponerende kultivering i vanskelig terreng.

Vi har godt tempo helt til vi kommer opp i sola, og ser humpen foran oss når vi bikker 420 moh. Herfra er traktorveien redusert til kjerrevei og vi aner fjellsti i mosen. 

Vi følger fjellstien opp til 480 moh før vi tar av på fjellstien og kommer inn i et vakkert fjellterreng. 

Endelig får vi fjellfølelsen etter å ha vært gjennom gårdsbruket en time. Nå ligger fjellet der og harmonerer seg med gyllent vårgress, blå himmel og fjord, og bader i solskinnet. Vi følger hyller og stupkanter den lille biten til topps, og utsikten blir bedre for hver meter vi går. Vinden blir også sterkere jo høyere vi kommer. I dag kommer den fra nord og er nokså vinterlig...

Øktarenuten 575 moh

På toppen er utsikten imponerende: Motsols i nordvest rager Grasdalsnibbene. Mot vest strekker Gjerdesdalsvatnet seg til Nedre Vats. Mot sør knyttes Sandeidfjorden og Yrkefjorden seg sammen med selveste Vindafjorden og binder seg sammen med Jelsafjorden lengst ute. I andre enden av jorden bindes det hele sammen med Stillehavet. Havet er i ganske langt, ja....

Grasdalsnibbene

Steinsland og Ølen

Høgafjellet, Kjort, Ilsvåg og Gjerdesdalsvatnet

Vindafjorden strekker seg etterhvert helt til Stillehavet

Vindafjorden fornekter ikke seg selv. Her blåses kuling og råssvinder, så vi blir ikke lenge på toppen, før nesa vendes, - kald og rød, ned i le der solen skinner sine siste stråler. Vi finner fram medbrakt kyllingfrikassé på termos. Den siste skjeen blir slukt i det den siste solstrålen treffe oss. Nesa blir rød og kald og vi vender nedover den klare vårkvelden. Anbefales!

Middels

Tid: 2,5 - 3 t t/r

Distanse: 7 km t/r

Høydeforskjell: 515 m (600 m totalt)

Terreng: Gårdsvei, kjerrevei, fjellsti, berg, hyller, stupkant, utsikt, bratte partier

Ut.no

Ådnafjellet

Ådnafjellet opplevde jeg i konfirmasjonstiden for 11 år siden. Da dro jeg på eGotur midt i forberedelsen og nøt dagen ute i godt vårlig vær. I dag tar hele Goturlaget en befaring i området. 

Parkeringsmuligheter er det lite av. En sving før stistart eller en veilomme etter bakketoppen er vel best, tenker jeg. Vi parkerer i veilommen etter bakketoppen og går 100 meter tilbake til stistart. Stibeskrivelsen er den samme, men opplevelsen kjennes som ny. 

Vi er en måned tidligere på året, så det vintergolde Haugalandsterrenget sitter fortsatt godt i marka. Stien går i et variert vakkert terreng, gjennom beiter, skog og i vannkanten på småvatn. Ved Bårdstjørna er det gode plankebruer som holder oss tørre over de våteste partiene. 

Ellers er det tydeligvis storfe på beite her, for stien er hardt nedtråkket, og til tider gjørmete og hullete. Stien videre langs kraftledningen leder oss opp til topplatået og snart er det nærmest flatt bortover mot varden. Jeg har med skolebolle, som sist, så det blir en kaffepause på toppen før vi returnerer i solnedgangen, som nåe er senere for hver dag.

Les mer om turen i 2014

Enkel / Middels

Tid: 1,5 t t/r

Distanse: 5 km t/r

Høydeforskjell: 90 m (135 m totalt)

Terreng: Skogsti, myrlendt, plankebruer, berg, jevn stigning mot toppen, våte partier

Ut.no

Steinbrutindane

Steinbrutindane ligger over Steinbruvatnet ved Steinbru, som er en grend liggende ved ei steinbru. For oss er Grindafjorden, Skjoldafjorden mer kjent. Neset mellom fjordarmene heter Nes. Området ligger altså i nærheten av ei steinbru på et nes. Så mye for fantasien. Topptur til "tindane" høres nesten ut som en ekspedisjon, men er bare en liten utflukt på 600 meter og 100 høydemeter. Tror vi skal klare det. 

Vi gjør en nervøs parkering ved en gårdsvei, men har allerede funnet en bonde som ga oss løyve. Vi blir instruert til å sette bilen nærme gjerdet og passe på at traktorer kan passere. Så har vi loven på trygg avstand, og kan begynne å gå.

Vi starter over en gjerdeklyver og bortover kjerrevei, før vi tar av opp i skråningen. Vi går midt i et beite, men lemmingen er såvidt i gang og oksene er opptatt med noe av samme tema. Det er lett å tråkke oppover bakkene, men noe sti ser vi ikke. 

Vi havner bare rett inn i skogen og navigerer oppover mot toppen, og ikke lenge etter har vi kommet oss opp på berg og har funnet punktet. Her ser vi både Skjoldafjorden, Grindafjorden og Steinbruvatnet med god margin, og utsikten utover mot Haugalandet er ikke så verst den heller...

Skjoldafjorden og Hodnafjell, Valhest i horisonten t.v.

Steinbruvatnet, Grindafjorden bak

Enkel

Tid: 30 min t/r

Distanse: 1 km t/r

Høydeforskjell: 110 m

Terreng: Kjerrevei, beite, bakke, skog, off-piste, bratte partier, tørt

Ut.no

Slettafjell

Slettafjell er for Goturen en nyoppdagelse, og med hjelp av topptur-appen vår dukker denne opp i bedagelig nærhet. Toppen ligger over Høyvik ved Førlandsfjorden i Tysvær kommune. Så sånn sett er vi spente. Vi finner såvidt en veiskulder i Høyvik å parkere på. Her bugner det av landssteder av noen perler ut mot fjorden. Men stien er vanskelig å få øye på, og vi må løfte hodet litt for å se startstedet på en natursteinsmur. Hint: "Strømstolpe" Så da er det bare å gå da.

Første bakken er over et gjengrodd jorde, og det føles som vi går midt i en hage. Vi passerer noen spor av hus og får snart kraftledninger hengende over oss i kryss og tvers. Men snart er vi oppe ved Høyvikvatnet og kan begynne å kose oss. Vatnet er tydeligvis en badeplass, for her er det rigget med badebrygge. 

Stien dreier derimot inn i skogen og snart opp i bratterreng. På vår venstre side har vi en bratt fjellvegg som jeg feilaktig tror er målet. Men stien vi går på holder kurs rett frem, og etterhvert skjønner jeg at vi skal på et høyre punkt lenger sørøst. 

Etter bratt bakke slakker terrenget seg og vi kommer ut åpent landskap med utsikt over hele Haugalandet. Lenger fremme ligger varden og toppunktet, og får vi utsikt innover mot Skjold. Denne turen var en positiv overraskelse, og mye finere i virkeligheten enn på kartet.

Middels / enkel

Tid: 1 t t/r

Distanse: 3,5 km t/r

Høydeforskjell: 230 m 

Terreng: Tydelig sti, umerket, bratt, myrendt, berg

Ut.no

Sandvikfjellet

Sandvikfjellet høres nesten ut som et fjell, typisk rundt Bergen eller noe, men er et lite berg i nærheten av det store gassanlegget på Kårstø i Tysvær. Navnet har det får fra Sandvika som nå er okkupert av Kårstø, og det tilhørende vatnet som misbrukes av gassfabrikken. Høyden er 185 moh, så ikke så aller verst til å være Haugalandet. Og når man bare har noen få ettermiddagstimer på seg, blir dette valget vårt, - i godværet. 

Haukadalen

Vi finner en gammel vei som vi kaller gamleveien. Helt uten grunn. Opp her kan vi kjøre et par hundre meter før det er full stopp. I enden av veien er det spor av bonde og vi er litt usikre på om parkering er innafor. Men vi setter bilen på en sjenert plass og starter oppstigning på traktorveien i det som på kartet heter Haukadalen. Denne følger vi til 120 moh  og tar resten av oppstigningen på utydelig sti gjennom et fint beite og opp til et lite tjern og en gjerdeklyver 160 moh. 

Rett etter gjerdeklyveren deler stien seg og vi går til venstre. Toppen har vi sett tydelig lenge, men ikke noen sti opp. Vi ser noe tråkk som fører rett inn i granskauen mot toppen men tenker det var vel tett til å  gå inn. Der tar vi feil, skal det vise seg. Dette er nemlig stien til topps.

I stedet forviller vi oss rundt granlunden ved å følge dyretråkk over våte myrer og gjennom tette kratt, før vi endelig finner fjellryggen og kan gå opp til toppunktet. Tips: Ikke gjør dette hjemme.

Nå vi kommer til topps får vi finere utsikt enn forventet. Selv om en liten del av gassanlegget er synlig, er det utsikten over fjorden og vestover som fanger oppmerksomheten. 

Jeg er lysten på å finne den raske veien til topps, og smyger meg nedover forbi varden på en sti jeg finner. Det skal vise seg å være snarveien, og fører ned en liten skrent, mellom grantrærne. 2 minutter tar det ned fra toppen, - som er ca. 8 ganger bedre enn den veien vi valgte. Sånn sett føler jeg meg smart....

Enkel

Tid: 40-60 min t/r

Distanse: 2,5 km t/r

Høydeforskjell: 125 m

Terreng: Traktorvei, beite, skogsti, berg, bratt mot toppen, tørt

Ut.no