Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 14. juli 2025

Segla

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 
med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,
  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  
Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 
og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 
helt til midnattsola går ned... 

Dag 2: Segla

Segla sett fra nordsiden (Hesten)

Segla er den mest ikoniske toppen på Senja. Den ligger mellom Mefjorden og Øyfjorden på det lange neset som kalles Nordlandet. Fra basecamp er det bare 20 minutter med bil til en velorganisert parkering på Fjordgård skole. Resten er et slit.

Segla sett fra Fjordgård (øst)

Vi starter på en snill motbakke på turveg opp til myra Holta der en kan ha piknik under tak i det fri: Her krysses stiene til nabotoppen Barden og "selfietoppen" Hesten, som vi skal forsøke oss på senere i oppholdet. Vårt blikk er derimot festet på en usannsynlig bratt bakke opp mot Segla. Vi må først opp på skuldra, før det tar helt av.  Fra nå av er det 100% utsikt helt til topps. Oversikten blir bedre, men det er alltid noe å hvile øyene på, så sånn sett er veien målet...

Holta 117 moh

Opp mot ryggen

Barden

Grytetippen og Keipen

Selv om Segla er en populær topp, blir vi ikke overrumplet av folkemengden, men det er selvsagt ikke som å være alene på tur. Opp og ned sprinter det joggere med camelback eller bare treningstøy. Noen turister er skodd kun for denne første bakken, så jo lenger opp vi kommer, dess mer fredelig blir det. I motsetning til joggere har vi godt pakket sekk med mat og kjøkken og er klar for utemiddag. For i dag varmer solen og vinden kjennes ikke. 

Segla i sikte


Allerede oppe på ryggen begynner vannmengden og folkemengden å minke, for i dag er det varmt. Men jeg er glad jeg har en overraskelse i sekken... Foran oss har vi nå en vegg av ur, busker og folk som beveger seg sakte oppover. Det ser ikke ut til å gå lett oppover, og snart får vi erfare det. Utsikten er allerede slående med Barden bak oss og Keipan på andre siden av Ørnfjorden. I bakgrunnen reise selve majesteten Breitinden og skremmer vettet av meg. Kommer aldri til å gå opp dit.....

Breitinden (Senjas høyeste) ligger ved bunnen av Mefjorden

Mefjorden

En 300 meter høy vegg av ur og lyng

Denne siste bakken er tung. Hele 300 høydemeter nesten rett opp, så tempoet må betraktelig ned, og fokuset er å ikke tråkke på løse steiner eller sende stein ned på folk nedenfor oss i stien. Enkelte partier må vi klyve oppover, men ellers er ikke bakken spesilet luftig, så dette går fint for høydeskrekken...


Fjordbotn, Ørnafjorden og Keipen


Nesten en time senere kan vi se toppunktet, der fjellet er finskåret som et seil som strekker seg over 600 meter opp fra fjorden. Det er et spektakulært skue og mindre spektakulært blir det ikke når Godama klyver opp dit og poserer som en freidig matros på toppen av seilet.


Segla (Seilet) er et 639 meter loddrett stup


Nordlandet

Stavelitippen Husøy og Øyfjorden

Jeg våger meg opp dit jeg også, og området er overraskende romslig og fint å stå på. Dermed blir det en god drone og bildesekvens før vi finner fram maten og åpner Segla MacBurgerKing, med medbragte burgere, ost,  potetbåter og salat. Hele turiststrømmen glor misunnelig bort på oss og forsvinner plutselig før vi har fått sagt "takk for maten".



Nedover får vi fjellet helt for oss selv, i et nydelig kveldslys med utrolige omgivelser rundt oss. For om oppvarmingen var i går er dette selve starten på eventyret Senja...


Segla er et vanvittig eventyr på en kort men svært bratt tur. Den er ikke vanskelig eller luftig, før du er helt oppe på tuppen, og den bratteste ura er 300 meter høy, men du kan holde god avstand fra stupkanten. PS! Hold tempoet nede! Langs turen har du noen vanvittige utsikter i alle himmelretninger, så nytelsen lar ikke vente på seg. Anbefales! (i fint vær)

Krevende
Tid: 3-4 t t/r
Distanse 4,5 km t/r
Høydeforskjell 590 m
Terreng: Turveg, skogsti, berg, ur, bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar