Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 15. juli 2025

Husfjellet

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 
med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,
  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  
Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 
og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 
helt til midnattsola går ned...

Dag 3: Husfjellet



Godama har hatt Senja øverst på ønskelista lenge, og i år er det hun som har tatt seg av hele researchen, og fått en" bucketlist" over hva man gjøre på Senja. Husfjellet står som en klar favoritt hos de lokale kjentfolka, og derfor går vi hit i dag. 

Vi begynner også å forstå at vi er mer enn heldige med været denne sommeren, som slett ikke er en selvfølge her oppe. For noen år siden opplevde vi mye havtåke i Vesterålen, og den opplever vi her også, men bare nattestid. Så når vi la oss i går var det svalt med havtåke over campen, mens når vi våknet varmet sola opp govogna og hele campen. I dag koser vi oss lenge med frokosten før vi kjører en liten time til Skaland i Bergsfjorden. Hele veien er på nasjonal turistveg, og gir oss ikke fri fra omgivelsene. Vakkert!


På Skaland er det velorganisert parkering med hurtiglader til el-bil, men det er ikke så mange plasser. Lenger borte er det en overfylt campingplass, men vi er heldige og klarer å finne en parkeringsplass ved kulturhuset. Nærbutikken er på andre siden av gata, så her er det greit å ta med seg forfriskninger uansett ukedag eller tid på døgnet. Butikken er nemlig selvbetjent og derfor døgnåpen (!). Vi tar med oss noe godt, og så er det bare å sette i gang. 


Turvegen fra parkeringsplassen er på en drøy kilometer med lite stigning, men så blir det bratt opp skogen. Her går vi gjennom tett løvskog før vi kommer ut i det fri og fortsetter på lyngkledd berg opp til høydepunktet i Sommardalen 327 moh. 


Sommardalen: t.v. Husfjellet t.h. Litjebrusen

Nordfjorden og veggen til Finnkona t.v. Gokona i forgrunnen

Vi får en vid utsikt over Bergsfjorden og oppdager den fineste (og omtrent eneste) skjærgården på Senja. Utenfor er det åpent mot Norskehavet, men vi håper på fine stille dager til å få fuktet kajakkene, og det skal vise seg....

Bergsfjorden. Hamn midt i bildet

Inne i Sommardalen må vi gjennom et mer fuktig myrlendt område før vi begynner stigningen opp på ryggen av Husfjellet. Til å begynne med er bakken ganske bratt, men så kommer vi ut på eggen mellom Husfjellet og Litjebrusen, og tenker på å ta en liten omvei når vi skal tilbake. 


Her oppe heller fjellet bratt ned til Ersfjorden / Steinfjorden, og veggen strekker seg opp til toppunktet hvor en pinakkel står ut fra veggen og skremmer livet av oss. Bakken er jevn og fin opp til skiltet, mens selve toppunktet er lenger nordøst på ryggen.





Vi våger oss ut eggen ut mot punktet og får et par luftige opplevelser hvor synet detter rett ned i veggen som stuper 300 meter loddrett ned i Stordalen. Men til min store overraskelse klarer jeg å sno meg ut til toppunktet uten større frykt. Blir nesten litt overmodig, men det er det kun jeg som tenker...



Nå returnerer vi til det litt flatere partiet ved skiltet, og glaner litt på pinakkelen som stor ut fra veggen. Gidama våger seg litt ut mot den for en aldri så liten fotoseanse, men hun kommer trygt tilbake for å nyte utemiddag. For i dag er det også godvær over all forventning og hele dagen vår blir tilbrakt ute.





Etter et godt måltid har vi fortsatt et fantastisk vær, så vi bestemmer oss får å gå eggen ned og opp til Litjebrusen. Det blir en fin retur med nye motiver og en herlig forlengelse av dagen.




Ned fra Litjebrusen er det igjen ganske bratt og en ny dal åpenbarer seg ned i de stupbratte sidene på østsiden. Her kan vi se helt ned til Ersvika 500 nede i bratta.


Det er litt uenighet om denne turen er krevende eller middels krevende. Dette fordi stien opp er jevn med kun korte bratte partier. Tur - retur er stien 8 km lang og med en stigning på over 600 meter kan den derfor være krevende for mange. Men vakkert og verdt det, uansett hva den krever..

Middels/Krevende
Tid: ca. 4 t t/r
Distanse: 8 km t/r
Høydeforskjell: ca. 627 m
Terreng: Turveg, skogsti, berg, ur, myrlendt, bratte partier, utsikt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar