En milepæl

I år har goturlaget slått rekord på tur, i lengde, høyde, antall høydemeter, og i dag: tid (!)
Vi gikk på hele goturhistoriens korteste tur, etter 71 grader hvor? Ute har det regnet stort sett hele nåværende september, og det er bløtt i marka. Vår eneste anledning før helga, denne uka, var å starte i kveld kl. 22.00.

Med kortturen mellom VM-øktene friskt i minne, foreslo jeg runden rundt Slettevatnet.
Vi kjørte (!) til Gamle Sundveien og gikk rett opp til Fotvatnet. Allerede den korte kjerrevei-strekningen gikk vi og vasset før vi kom frem til vannet. Det var høy vannstand, og den nesten usynlige stien på vestsiden av vannet, lå delvis ned i vannet. Vi fulgte så skiltingen mot Rossavatnet, og gikk gjennom overfylt myr, med noen behjelpelige plankebroer innimellom. Derretter vasset vi oss langs vestsiden av Slettevatnet, og avsluttet i en bakke der bekken hadde funnet vei, slik at vi "fosset" oss nedover på veien igjen. Det var en våt tur i mørket, men en kort en. Tackeren målte litt over 37 minutter, en milepæl i goturlagets historie...

Fredriks tracker

...å snu på Ulserhaug

I dag planla jeg en lang dagstur rundt Longåsdalen, med mål om to topper, èn egg, og èn turisthytte. Antall oppmøtte var èn, så kjernegruppen var halvert. Lett for... Værvarslingen viste pent og solgløtt på Karmøy, men overskyet i Skjold. Bra for en tur i bratt stigning og nye opplevelser. Runden skulle i følge UT.no ta til sammen 6 timer. Med pauser og omveier, kalkulerte jeg inn 10 timer. Planen var nemlig en omvei til Bårefjell, lange pauser med varme måltider, og rolig goturtempo med mye fotografering og tenking. Derfor var det greit å komme tidlig i gang.

Parkering i Bjordal

Jeg ankom Bjordal i Skjold kl.10.30, og sonderte plassen etter infoskilt og tursti-skilt. Her var det en tavle der leden min ikke var tegnet inn, så jeg måtte finkjemme mitt eget kart og gps, for å finne startpunktet. I dalen var det ingen mennesker, bare 2 bjeffende hunder på en gård og sau i hytt og pine.

Stien starter her bak fjøset til venstre

For interesserte, begynner stigningen mot Bårefjell (401 moh) bak fjøset på gården der oppe. Det brukte jeg ca 20-30 min på å finne ut. Men så var jeg i gang. Her var det merket sti, opp en traktorvei, 300 høydemeter bratt oppover.  Det var 4-5 kuverter, like mange bratte bakker, og 2-3 grinder, før jeg var oppe ved skiltingen til Bårefjell. Herfra var det ca. 10 minutter  opp til toppen. Det er verdt det, for der oppe er det fantastisk utsikt over Bjordalen, Ålfjorden, og Sveio. Jeg logget meg i fjellboka, og fant ut at jeg var nr.106 i år. Et stykke igjen til beskstallet til Besseggen....

Opp til Bårefjell (401 moh)

Utsikt mot Ålfjorden og Sveio, fra Bårefjell

Ned fra Bårefjellet, var jeg på traktorveien igjen, og fortsatte ca.200 meter, før jeg gikk på en våt og gjørmete sti opp til stidelet, der jeg tok av mot Longåsdalen og dagens toppunkt, Ulserhaug (631 moh). Herfra begynte de store naturopplevelsene. Jeg var på snaufjell, og med et dryss av småtopper rundt meg, idet jeg passerte store Skjerven. Vakkert!

Tjernet ved Høgahaugen, Vikefjellet bak

Det fristet med frokost, men gålysten meldte seg også, så jeg fortsatte til  Høgehaugen (457 moh) hvor jeg varmet opp vann til frokostblanding og kaffe.  Jeg hadde utsikt over Skinåstjørna og Grautvatnet, dessuten de markante toppene på Vikafjellet. Jeg så til og med helt til Siggjo (Bømlo) - noen sekunder, når skyene tynnet seg ut. Men idet jeg skulle drikke kaffen, kom regndråpene, og jeg pakket meg fort til gåstilling.

Jeg gikk videre over våte myrer og glatte svaberg, og i våte (igjen) kløfter og bekkefar. Regnet ga seg fort, men da jeg kom opp mellom to topper på ca. 530 moh, la skyene et slør over sikten, og det var så vidt jeg kunne skimte Ulserhaug foran meg; noen fantastiske fine klipper, som ble enda mer dramatisk idet skyene passerte i god fart. Jeg hadde nå ca. 100 meter stigning igjen, og sikten ble dårligere og dårligere. Jeg skjønte nå at utsikten jeg hadde sett var alt jeg fikk se i dag....

Gjennom trange våte daler mot Ulserhaug

Jeg hadde fjorårets skyscraping på Mjelkhaug friskt i minne, og var jeg lite lysten på å gå meg vill i fremmede fjell... Men stien opp var godt merket, selv om jeg villfarte meg etpar ganger. Gjennom vind og skyer hørte jeg snart krusninger av vatn, og skjønte at jeg nærmet meg toppen, for jeg leser kart, til info. Jeg passerte vatnet idet vindstyrken økte, og jeg kjente skyene fysisk herje forbi hodet mitt, men jeg visste at målet og toppunktet var nært, og klatret opp de siste glatte svabergene til jeg endelig så varden på toppen. Her oppe logget jeg meg i fjellboka, og fant ut at jeg var nr.90 i år.

Ulserhaug (631 moh)

Nå var det bare å finne den andre veien ned fra fjellet og ned til Longåsdalen. Jeg lette etter merking i vind og tett skylag, og fikk i øyeblikk se konturene av et vasnkelig terreng meg bratte fjellsider. Det ser sikkert annerledes ut i klart vær, men når jeg etter en halvtime enda ikke hadde funnet stien, begynte jeg  å tenke at retur var det tryggeste. Dette på tross av at turen ned til Longåsdalen nå bare var halvparten så langt... Rett før jeg snudde fant jeg malingsrester i berget, og håpet på at dette var veien ned. Jeg gikk ned i noe som lignet sti, men der stoppet det opp. Da tok jeg avgjørelsen: Utydelig merking, utydelige stier: Dette blir for risikabelt. Jeg snudde på Ulserhaug... Jeg var jo på gotur, ikke bærtur (!)

På veien hjem tenkte jeg på om jeg skulle ta dette som en skuffelse. Jeg var ikke akkurat på Nordpolen... Men så kom minnene om en fin start, et fint utsiktspunkt på Bårefjell, og et dramatisk syn på Ulserhaug. Jo, dette var en opplevelse som var verdt turen (!) Skyer er også vakre. Når jeg attpåtil traff de første menneskene i dag, på vei ned, og de fortalte at det var en god avgjørelse å snu, da de også hadde opplevd at stien ned var vanskelig å finne, ble jeg glad, og gikk med lette skritt ned til bilen gjen, etter en ny kaffekopp på rasteplassen min...

Rundtur Longåsdalen / Vikefjellet

Tips om turen:

• Stien går fra gården i Bjordalen, bak fjøset.
• Det er svært vått, om det har regnet, så gode sko er en nøkkel til trivsel.
• Svabergene er glatte etter regn, og med gjørme på skoene, kan det være en utfordring å klatre disse.
• Hold deg til merkingen. Treffer du en sky, er det svært dårlig sikt. Ta med kart og kompass, ikke bare gps. 
• Snu om du er usikker, det angrer ikke jeg på :-)

Irritert på tur!

Stien fra Mjåvatn

Ikke vet jeg hvor samfunnet har det fra, men de som er på "toppene" har hvertfall funnet ut at i dag er "friluftslivets dag". Jeg meldte meg på "kom deg ut" dagen for etpar uker siden; kun en interessevekker på facebook, men hadde glemt det helt ut, da jeg, søn og Jackson 4 gikk fra Mjåvatnet mot Røyningsbu. Vel, det var jo en haug med biler parkert rett der oppe, men jeg tok det for å være en normal søndag, og det til tross for værvarsel om uoverkommelig mye regn. Vi startet derfor, for en gangs skyld tidlig i dag.

Jackson 4 med supermeis

Men vi går ikke til fjells for å være oversosiale (selv om min sønn sier at da er det kjekt, er jeg svært uenig. Naturen er for å komme seg vekk, ikke til!!!  (red. mrk.) - så derfor ble dette for meg irritasjonens dag og ikke friluftslivets.... Vel, nå tilbake til det go´e med dagen: Gogutten var glad, Jackson 4 var glade, og regnet falt ikke som varslet. Nok om det!!!

Fredrik og jeg hadde forberedt oss med nyinnkjøpte stormkjøkken. Nå skulle det bli mat i det fri. Eiellerannen Høines har skrevet en bok om mat i det fri, noe som Fredrik har hengt seg opp i. Dermed hadde han forberedt "cowboybrød"- deig, og vi skulle dele på stekingen. Jeg hadde forberedt turkaffepresse og sjokolade, dessuten et kritisk journalistisk øre, før turen.

Hele bunsjen, og de andre bunsjene gikk med lette skritt opp denne fine stien til Røyningsbu, og skyene viste kun et slør av tåke, og ingen dråper falt på veien opp. Men idet vi kom til fjellags-hytta, kom de første dråpene. Her oppe var det opptil 20 bunsjer med folk, og en ungdomsskole-lærer som registerte og prøvde å verve oss til påmelding av "friluftslivets dag". Dessuten en rektor med en xxxxx bikkje som han ikke hadde nok kontroll på. Dessuten var det aktiviteter, og en line som ungene kunne slippe seg utfor.

Cowboybrød

Vi begynte stekingen i lett regnvær, og jeg forhastet meg med brød-deigen, slik at den ble mer forkullet enn smakfull. Noe Fredrik vurderte som mislykket. Pannene fungerte heller ikke etter forventet standard, og begynte å ta uante former, da varmen sikkert ble for høy, og for lite fuktig. Jeg hev på med smør, mens Fredrik satte varmen ned, slik at hans brød ble mer spiselige.

Storkjøkken på Røyningsbu

Etter litt gikk jeg bort til Joachim som ville prøve seg på å slippe seg utfor lina. Idet han skulle slippe seg utfor, ble han, som siste unge; forvist fra køen, for nå skulle de åpne "friluftslivets dag" (!!) Da ble jeg så eitranes xxxxxxxxx og bemerket i det lange om hvor utrolig dårlig det var å nekte siste unge i køen få ta lina. Og irritasjonen stoppet ikke der, for da regnet det, noe som er greit nok... Men søn ville varme seg inne i hytta, noe fisefine karmøybuer ikke tillot, pga våte klær (!!)

Da gikk cowboybrødet i toppen og jeg gadd ikke mer, for både jeg og søn var svært misfornøyde i det overorganiserte arrangementet av altfor finslige Skudenes fjellag, eller hva det nå heter, at vi trampet hjem og friluftet oss heller med dataspill hjemme i stua. Men først fikk Joachim gå på vannet...

Godt å få det ut, og til opplysning, tenkte jeg ingen voldelige tanker.... Til opplysning også, meldte yr.no altfor dårlig vær igjen. Og til opplysning, den III, tenker jeg heller ingen voldelige tanker om yr.no

...det er slik en vakker historie...