Irritert på tur!

Stien fra Mjåvatn

Ikke vet jeg hvor samfunnet har det fra, men de som er på "toppene" har hvertfall funnet ut at i dag er "friluftslivets dag". Jeg meldte meg på "kom deg ut" dagen for etpar uker siden; kun en interessevekker på facebook, men hadde glemt det helt ut, da jeg, søn og Jackson 4 gikk fra Mjåvatnet mot Røyningsbu. Vel, det var jo en haug med biler parkert rett der oppe, men jeg tok det for å være en normal søndag, og det til tross for værvarsel om uoverkommelig mye regn. Vi startet derfor, for en gangs skyld tidlig i dag.

Jackson 4 med supermeis

Men vi går ikke til fjells for å være oversosiale (selv om min sønn sier at da er det kjekt, er jeg svært uenig. Naturen er for å komme seg vekk, ikke til!!!  (red. mrk.) - så derfor ble dette for meg irritasjonens dag og ikke friluftslivets.... Vel, nå tilbake til det go´e med dagen: Gogutten var glad, Jackson 4 var glade, og regnet falt ikke som varslet. Nok om det!!!

Fredrik og jeg hadde forberedt oss med nyinnkjøpte stormkjøkken. Nå skulle det bli mat i det fri. Eiellerannen Høines har skrevet en bok om mat i det fri, noe som Fredrik har hengt seg opp i. Dermed hadde han forberedt "cowboybrød"- deig, og vi skulle dele på stekingen. Jeg hadde forberedt turkaffepresse og sjokolade, dessuten et kritisk journalistisk øre, før turen.

Hele bunsjen, og de andre bunsjene gikk med lette skritt opp denne fine stien til Røyningsbu, og skyene viste kun et slør av tåke, og ingen dråper falt på veien opp. Men idet vi kom til fjellags-hytta, kom de første dråpene. Her oppe var det opptil 20 bunsjer med folk, og en ungdomsskole-lærer som registerte og prøvde å verve oss til påmelding av "friluftslivets dag". Dessuten en rektor med en xxxxx bikkje som han ikke hadde nok kontroll på. Dessuten var det aktiviteter, og en line som ungene kunne slippe seg utfor.

Cowboybrød

Vi begynte stekingen i lett regnvær, og jeg forhastet meg med brød-deigen, slik at den ble mer forkullet enn smakfull. Noe Fredrik vurderte som mislykket. Pannene fungerte heller ikke etter forventet standard, og begynte å ta uante former, da varmen sikkert ble for høy, og for lite fuktig. Jeg hev på med smør, mens Fredrik satte varmen ned, slik at hans brød ble mer spiselige.

Storkjøkken på Røyningsbu

Etter litt gikk jeg bort til Joachim som ville prøve seg på å slippe seg utfor lina. Idet han skulle slippe seg utfor, ble han, som siste unge; forvist fra køen, for nå skulle de åpne "friluftslivets dag" (!!) Da ble jeg så eitranes xxxxxxxxx og bemerket i det lange om hvor utrolig dårlig det var å nekte siste unge i køen få ta lina. Og irritasjonen stoppet ikke der, for da regnet det, noe som er greit nok... Men søn ville varme seg inne i hytta, noe fisefine karmøybuer ikke tillot, pga våte klær (!!)

Da gikk cowboybrødet i toppen og jeg gadd ikke mer, for både jeg og søn var svært misfornøyde i det overorganiserte arrangementet av altfor finslige Skudenes fjellag, eller hva det nå heter, at vi trampet hjem og friluftet oss heller med dataspill hjemme i stua. Men først fikk Joachim gå på vannet...

Godt å få det ut, og til opplysning, tenkte jeg ingen voldelige tanker.... Til opplysning også, meldte yr.no altfor dårlig vær igjen. Og til opplysning, den III, tenker jeg heller ingen voldelige tanker om yr.no

...det er slik en vakker historie...