Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 27. februar 2011

Korttur mellom VM-øktene

I mellom 30 km du og laghopp, tok jeg en brøkdel av distansen rundt det lille Slettvatnet ved Skår. Utgangspunktet var gamle Sundveien, og derfra hovedstien til Fotvatnet.

Ved Fotvatnet tok jeg av til venstre, den stien som runder vatnet. Ved stidele i vestenden av vatnet tok jeg av mot Rossavatnet, og trodde faktisk jeg var på vei å runde nettopp dette vannet.
Stidele ved Fotvatnet

Men memoreringen av kartet slo ikke helt til, og jeg rundet istedet Slettvatnet. her var det fine stier, men svært vått denne vinterdagen. På bergene var det godt gjenvokst av kratt, men her i høyden, - mer enn 40 moh, kunne jeg se like inn til Sund.

Slettvatnet
Avstikker
Litt skuffet over den korte distansen, var jeg etter en halvtime tilbake på gamle Sundvei. Med Northugs taktikk, tenkte jeg at nå skulle jeg ta innspurten på en overraskende måte. Et par hundre meter mot hovedveien, fant jeg en avstikker, og tok et sidesprang inn på en vel opparbeidet sti.

I stor undring over hvor denne ville ende, kom jeg gjennom et vakkert område med små jordlapper og tett granskog, før jeg skjønte at jeg hadde gått til Skår.
Snarveien til Skår
Asfalt er tabu på tur, og jeg fant fort en gjengrodd sti inn i skogen igjen. Her oppe kom jeg over en liten myr og et lite tjern. Så skjønn!

Jeg gikk rett og feil, og rett igjen, til jeg endte på avstikkeren jeg nettopp hadde gått på. Nå tok jeg en avstikker av avstikkeren, som ledet meg inn på gamle Sundvei igjen, og da var det kort vei til bilen, og klassisk sekundering talte sin klare tale på 45 minutter.

Northug hadde gått mer enn 5 ganger fortere enn meg i dag, men tok tross alt gull...

(dessuten er han sikkert en amatør i Karmøymarka)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar