Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 12. september 2011

En milepæl

I år har goturlaget slått rekord på tur, i lengde, høyde, antall høydemeter, og i dag: tid (!)
Vi gikk på hele goturhistoriens korteste tur, etter 71 grader hvor? Ute har det regnet stort sett hele nåværende september, og det er bløtt i marka. Vår eneste anledning før helga, denne uka, var å starte i kveld kl. 22.00.

Med kortturen mellom VM-øktene friskt i minne, foreslo jeg runden rundt Slettevatnet.
Vi kjørte (!) til Gamle Sundveien og gikk rett opp til Fotvatnet. Allerede den korte kjerrevei-strekningen gikk vi og vasset før vi kom frem til vannet. Det var høy vannstand, og den nesten usynlige stien på vestsiden av vannet, lå delvis ned i vannet. Vi fulgte så skiltingen mot Rossavatnet, og gikk gjennom overfylt myr, med noen behjelpelige plankebroer innimellom. Derretter vasset vi oss langs vestsiden av Slettevatnet, og avsluttet i en bakke der bekken hadde funnet vei, slik at vi "fosset" oss nedover på veien igjen. Det var en våt tur i mørket, men en kort en. Tackeren målte litt over 37 minutter, en milepæl i goturlagets historie...

Fredriks tracker

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar