Breitinden

Breitind 598 moh

Camp Vesterålen

Vesterålen blir første del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Vi etablerer basecamp på Oppmyre camping på Langøya, der vi deler opplevelser med Gosøstera, Gosvogeren og Gohunden. Fra basecamp drar vi på goturer i turområdene til Øksnes, Andøy, Hadsel og Bø.

Del 6: Breitinden

Den nydelige turen på Andøya i går ga mersmak. Vi er allerede i dag klar for neste tur. Dette blir den siste turen i Vesterålen for denne gang, så den må nytes! Nå drar vi til vestenden av Vesterålen, og er inne i Bø kommune. Målet er en rundtur via Breitinden i Straumsjøen. Denne ruta så vi på TV i fjor: "Monsen minutt for minutt" og ble inspirert. 

Vi tar noen justeringer av ruta. Parkeringsmulighetene er få, så vi må parkere langs veien i Guvåg. Derfra sykler vi de to kilometerene til Røsnes (Trinetun) og plukker syklene opp senere. Videre skal ruta gå til topps av Breitinden hvor vi tar middagspause. Etterpå skal vi gå ned ned langs Vindhammaren til Guvåg. Rundturen er på 11 kilometer, og en fin dagstur, tenker vi.

Vi ankommer Guvåg i det fineste været vi har hatt siden Dronningruta, og observerer viker og sund, i det som må være et padleparadis. Sånn sett litt betenkt på at vi ikke tok med kajakker og beregnet en overnattingstur i stedet. Men det fins trolig flere år i dette livet.

Det er tydelig skiltet fra Røsnes. Eneste bakdelen er at sykkelformen er så elendig at andpusten lokker til seg Gjess(p). Stien starter i løvskog og går i slakt terreng opp til noen myrområder. Det er lagt ut planker, men vi blir våte til bens likevel. 

Vi fortsetter opp i et litt brattere terreng opp gjennom løvskogen og kommer opp til en ny myr. På kartet står det Trolldalen, men siden vi ikke vet det der og da, går vi rolig videre. 

Trolldalen

Det begynner å åpenbare seg en nydelig skjærgård nedenfor oss, mens vi tar inn flere høydemeter gjennom skogen, og etter en liten time har vi nådd tregrensa. 

Det reiser seg en stor høyde foran oss, men vi er overrasket av at den ikke ruver mer. Den er tross alt 600 meter høy, og vi er bare på Breitindshalsen 300 moh. "Lett" tenker vi og går opp på halsen. Der er det tydelig skiltet, begge rutene vi skal følge i dag.

Breitinden

Breitindhalsen

Så begynner bakketuren. På gode stier i  jevn stigning får vi stadig bedre utsikt over Jørnfjorden og skjærgården som brer seg mot Guvåg. Det kommer flere grunner til å angre på at vi ikke tok med kajakk, for området ser helt kajaktisk ut, og været har blir upåklagelig. Samtidig blir denne turen bedre for hvert steg vi tar.

Når vi har kommet opp den første bakken av Breitindlian, ser vi tydelig toppunktet. Den later til å være rett der oppe, men nå er bakken brattere, og vi forstår snart at den siste stigningen tar lengre tid og mer krefter enn det ser ut til. Vi må begynne å jobbe.

Vi peser opp de siste 200 høydemetrene før overraskende kommer ut på en kant og får en helt annen utsikt. Rett under toppen blir vi overrasket over et helt nytt dal-landskap, og den jevne stigningen avsluttes med et stup på andre siden. Det er utsikten mot Hellfjorden og Vestpollen som åpenbarer seg. Et nydelig skue.

Steinheia

Hellfjorden

Så er vi snart på toppen. Vi reiser oss opp for selvportrett og setter oss ned for matpause. I dag er været så godt at toppen innbyr til middag.

Middag på Breitinden

Vi nyter dagen, og fortsetter videre. Først ned liene til Breitindhalsen så en annen rute over Vindhammaren. Denne fjellryggen ligger jevnt på 300 moh og med to kobler av noen småtopper. Langs ruta har vi god utsikt mot Hellfjorden, og begynner å orientere oss med omliggende steder, som vi ikke rekker å saumfare i år.

Vindhammaren

t.v. Ørntuva

Nedstigningen går i jevn nedoverbakke mot Guvåg. Mot slutten bratter det seg og vi får en ny utsikt. Det er nå vakre Guvåg med skjærgården sin, som blotter seg foran oss.

Guvåg

Nedtigningen blir i nydelig kveldssol som aldri tar slutt, og vi er mer enn fornøyd med avslutningen av Camp Vesterålen. Dette var en nydelig tur med mange utsikter, og vi har sette store deler av Bø, Sortland og Hadsel herfra.

Middels

Tid: ca. 5 timer

Lengde: 11 km, hvorav 2 km på vei

Høydeforskjell: 580 m

Terreng: skogssti, fjellsti, skiltet, delvis bratt, delvis myrlendt

Camp Vesterålen, sånn ellers:

Dronningruta Nyksund - Stø

Dronningruta Stø - Stø

Padling i Oppmyrebogen

Møysalen

Måtinden

Dronningruta: Nyksund - Stø

Langvaddalen og Enge, Langøya

Vi lengter etter nord. I fire uker skal vi være fotturister i Vesterålen og Lofoten. 

Enda flere eventyr for Goturlaget...

Camp Vesterålen

Vesterålen blir første del av våre eventyrlige opplevelse i nord. Vi etablerer basecamp på Oppmyre camping på Langøya, der vi deler opplevelser med Gosøstera, Gosvogeren og Gohunden. Fra basecamp drar vi på goturer i turområdene til Øksnes, Andøy, Hadsel og Bø.

Del 1: Dronningruta: Nyksund - Skipssand - Stø

Denne blir vårt første turmål i Vesterålen. Ruta fikk oppmerksomhet etter at NRK i 2018 direktesendte hele ruta minutt for minutt, med Lars Monsen. Vi tar minuttene på alvor og opplever hele ruta, sekund for sekund over 2 dager. Med oss har vi telt, og har planer om å sove inn midnattsola på Skipssanden. Vi går fra Nyksund og ned på stranda først, i motsetning til alle anbefalinger, og i lovende vær. Det skal vise seg å vise seg.

Oppmyre, Langøya

Vesterålen har tatt imot oss med strålende sommervær, og etter etablering av basecamp på nydelige Oppmyre camping, kjører vi til det fraflyttede og tilflyttede Nyksund, lengst nord på Langøya. Fiskeværet ble fraflyttet på 60-70-tallet, men tyske studenter bygde opp samfunnet til et kunstner og turistsamnfunn på 80-90-tallet.  (kilde: Wikipedia) For oss i Goturlaget er det et bildeskjønt motiv, og startstreken for årets første sommereventyr.

Nyksund

Med oss har vi Elisabet, Nils Gudmund, og Gohunden Lopi. De har lenge vært flittige følgere av Goturen, med et ønske om å få erfare noe av de naturopplevelsene vi er med på. Med litt slurvete kartstudier har jeg planlagt turen som ganske flat, men med litt mer grundighet hadde visst at denne turen ikke starter flatt i det hele tatt.

Nyksundvatna

Vi går dermed i oppoverbakke opp og forbi Nyksundvatna (60 moh) og videre opp mot Nyken, før vi lar oss overvelde av en allerede slående utsikt. Skarven min får fly litt for bedre oversikt, og resten av Goturlaget må finne seg i å bli plaget av fluer. Fluene blir tiltrukket av kroppslukt og livnærer seg på svette, men det er ingen i Goturlaget som innrømmer å ha svettet opp disse 100 høydemeterne.

Fluer

Vi fortsetter opp til eggen Øvermelen. Det er en bratt åsside, og Finnmarkingene synes det er mye brattere enn Finnmarksvidda. Med pust pes, flere fluer (men ingen svette) tar vi en god rast oppe på eggen.

Herfra går jeg og Godama videre alene. Finnmarkingene returnerer til basecamp for å være i beredskap til eventuelle redningsaksjoner, eller værmelding, mens vi går bakkene ned på andre siden og ned til Langvaddalen og fjærsteinene bortenfor.

Langvaddalsvatnet

Det er kanskje enda brattere på andre sida. Stiene er ujevne og steinete mellom kratt og trær, men det tar ikke lang tid før vi er nede på havnivå igjen.

Etter å ha passert etpar hytter, går vi på en morenerygg som sperrer Langvaddalsvatnet (Langt-navn-dalsvatnet) inne, og med 14 meter høydeforskjell er det kanskje ikke sikkert det er et vann lenger, når polene smelter. Men her er det godt å få påfyll i vannflaska. Det er en varm dag og drikke er viktig.

Veien langs fjæra er ca. 3 km lang. Vi går og nyter sjøluft og synet av rullesteiner, mens vi tenker på at vi skal sove i telt. Det har vi aldri gjort sammen, så vi er litt bekymret over snorking og andre kroppslyder. Vi får et stopp i grendahuset Enge, og tar oss en drikkepause. og nyter byggverk.

Enge 

Etter det er det bare noen hundre meter til Skipssanden, og vi begynner å rigge telt. I dag har vi med oss kokeapparat og vi lager oss et godt måltid før sola begynner med sitt eget show.

Skipssanden

Sola lys blir bløtere gjennom hele kvelden, og snart kan vi ta bilder som minner om midnattsol. Utenfor gjengir havet solstrålene på sin egen måte. Stranda blir gyllen og fjellet farges rødt i det sola står lavere og lavere på himmelen.

Før midnattsola når midnatt er vi ferdige med å forevige øyeblikket, og vi kryper inn i teltet, klar for å teste ut nye soveposer og underlag. Et siste gløtt blir det før vi legger oss.