Goturen: Dronningruta: Nyksund

tirsdag 9. juli 2019

Dronningruta: Nyksund - Stø

Langvaddalen og Enge, Langøya

Vi lengter etter nord. I fire uker skal vi være fotturister i Vesterålen og Lofoten.

Enda flere eventyr for Goturlaget...

Camp Vesterålen

Vesterålen blir første del av våre eventyrlige opplevelse i nord. Vi etablerer basecamp på Oppmyre camping på Langøya, der vi deler opplevelser med Gosøstera, Gosvogeren og Gohunden. Fra basecamp drar vi på goturer i turområdene til Øksnes, Andøy, Hadsel og Bø.

Del 1: Dronningruta: Nyksund - Skipssand - Stø

Denne blir vårt første turmål i Vesterålen. Ruta fikk oppmerksomhet etter at NRK i 2018 direktesendte hele ruta minutt for minutt, med Lars Monsen. Vi tar minuttene på alvor og opplever hele ruta, sekund for sekund over 2 dager. Med oss har vi telt, og har planer om å sove inn midnattsola på Skipssanden. Vi går fra Nyksund og ned på stranda først, i motsetning til alle anbefalinger, og i lovende vær. Det skal vise seg å vise seg.

Oppmyre, Langøya

Vesterålen har tatt imot oss med strålende sommervær, og etter etablering av basecamp på nydelige Oppmyre camping, kjører vi til det fraflyttede og tilflyttede Nyksund, lengst nord på Langøya. Fiskeværet ble fraflyttet på 60-70-tallet, men tyske studenter bygde opp samfunnet til et kunstner og turistsamnfunn på 80-90-tallet. (kilde: Wikipedia) For oss i Goturlaget er det et bildeskjønt motiv, og startstreken for årets første sommereventyr.

Nyksund

Med oss har vi Elisabet, Nils Gudmund, og Gohunden Lopi. De har lenge vært flittige følgere av Goturen, med et ønske om å få erfare noe av de naturopplevelsene vi er med på. Med litt slurvete kartstudier har jeg planlagt turen som ganske flat, men med litt mer grundighet hadde visst at denne turen ikke starter flatt i det hele tatt.

Nyksundvatna

Vi går dermed i oppoverbakke opp og forbi Nyksundvatna (60 moh) og videre opp mot Nyken, før vi lar oss overvelde av en allerede slående utsikt. Skarven min får fly litt for bedre oversikt, og resten av Goturlaget må finne seg i å bli plaget av fluer. Fluene blir tiltrukket av kroppslukt og livnærer seg på svette, men det er ingen i Goturlaget som innrømmer å ha svettet opp disse 100 høydemeterne.

Fluer

Vi fortsetter opp til eggen Øvermelen. Det er en bratt åsside, og Finnmarkingene synes det er mye brattere enn Finnmarksvidda. Med pust pes, flere fluer (men ingen svette) tar vi en god rast oppe på eggen.

Herfra går jeg og Godama videre alene. Finnmarkingene returnerer til basecamp for å være i beredskap til eventuelle redningsaksjoner, eller værmelding, mens vi går bakkene ned på andre siden og ned til Langvaddalen og fjærsteinene bortenfor.

Langvaddalsvatnet

Det er kanskje enda brattere på andre sida. Stiene er ujevne og steinete mellom kratt og trær, men det tar ikke lang tid før vi er nede på havnivå igjen.

Etter å ha passert etpar hytter, går vi på en morenerygg som sperrer Langvaddalsvatnet (Langt-navn-dalsvatnet) inne, og med 14 meter høydeforskjell er det kanskje ikke sikkert det er et vann lenger, når polene smelter. Men her er det godt å få påfyll i vannflaska. Det er en varm dag og drikke er viktig.

Veien langs fjæra er ca. 3 km lang. Vi går og nyter sjøluft og synet av rullesteiner, mens vi tenker på at vi skal sove i telt. Det har vi aldri gjort sammen, så vi er litt bekymret over snorking og andre kroppslyder. Vi får et stopp i grendahuset Enge, og tar oss en drikkepause. og nyter byggverk.

Enge

Etter det er det bare noen hundre meter til Skipssanden, og vi begynner å rigge telt. I dag har vi med oss kokeapparat og vi lager oss et godt måltid før sola begynner med sitt eget show.

Skipssanden

Sola lys blir bløtere gjennom hele kvelden, og snart kan vi ta bilder som minner om midnattsol. Utenfor gjengir havet solstrålene på sin egen måte. Stranda blir gyllen og fjellet farges rødt i det sola står lavere og lavere på himmelen.

Før midnattsola når midnatt er vi ferdige med å forevige øyeblikket, og vi kryper inn i teltet, klar for å teste ut nye soveposer og underlag. Et siste gløtt blir det før vi legger oss.

En SMS kommer inn på morgenkvisten: "Skal dere fortsette i tåka?" Med hodet ut av teltet ser vi at havtåka har dekket til alle toppene vi så langs stien: Veien vår videre.
Lyset har blitt grått, og en tykk suppe dekker alt av utsikt over oss. Det er Gosøstera Elisabet som slår alarm fra basecampen på Myre. Hun skal lufte Gohunden Lopi og har lyst å gå til stranden fra motsatt side, Stø. Det er en knapp kilometer, så vi bestemmer oss for å diskutere veien videre over frokost og kaffe, før hun kommer.

Godama, Gohunden og Gosøstera

Det blir et gledelig gjensyn, en god del hundelek og skravling, før vi tar stien videre til Stø, som fremdeles er et aktivt fiskevær.

Stø

Godama insisterer på å fortsette, men vi utsetter turen til ettermiddagen. Om vi må gå på natta gjør ingenting, for her er det lyst hele døgnet (!) I mellomtiden er vi turister i Nyksund, og bytter til lettere oppakning for andre del av turen...