Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 20. mars 2011

Bjørgene


Familetur ble det søndag, nå også med Joachim inkludert, uten tillegg i prisen. Dvs. noen ekstra sjokoladeboller ble det vel investert i...

Bjørgene ligger på Torvastad, lengst nord på Karmøy, og det er bare et øyeblikk av syn over til Haugesund herfra. Her har turlaget opparbeidet trillestier, for småbarnsfamilier, og trimmere. Goturlaget vårt, har snakket åpent ærlig og lenge om dette området, og med 3 barn med på tur, og en i vogna, passet det fint å ta denne turen i dag.

Fra Storasund barnehage kan man starte i den nordøstlige enden av friluftsområdet, og trekke varsomt inn i skogen. Området virker veldig åpent og lyst, selv om man skulle gå i mindre lystig lag, dog ikke dette laget... - så det er vel best å holde kjeft om det da...

Guttene klatret i trær og berg hele veien, og knekte pinner, i O.Brå - stil. Her var det også antydninger til en smule freidig Northug -inspirert holdning, med uttalelser som "Jeg er best". Vi voksne holdt oss mer til "Nei, da gikk vi!",  - besluttsomme fedre som vi er.. Skal ikke stå på kløkta!

Omtrent halvveis i stien ligger det ei fin rastebu, ved navnet "Grindabygg", noe vi verken fant forklaring eller svar på. Her oppe tok vi en rast med all bensinstasjonmaten vi kunne finne, og ble der til barna hadde hjulpet frosken, 12 grener var knekt, og fedrene ble besluttsomme igjen og sa det samme som sist.

Grindabygget
Fra rasteplassen begynte stigningen mot Veten på 68 moh. Det høres kanskje lite ut, men det er det høyeste punktet på Torvastad, og sikt deretter. Veien opp er bare skapt for sterke barnefamilier med hensyn til de minste, for barn med motivasjon og fotografer med skuelyst.  Resten kan bare glemme det, for her er stiene verken gruset, eller spesielt flate.

Veten
Vel nede, borte fra, og vidveis fra toppen går stien mot flere utgangspunkt rundt Torvastad, men aller helst tilbake igjen. Går man mot barnehagen, passerer man en stall med hester som er glad i barn, samt turgåere som stadig glemmer å innfinne seg bakerst i køen, når de har prompemage... eller var det hestene som luktet...?



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar