Første maitur til Siggjo

Håper alle la merke til ordspillet i overskriften. Den var vel gjennomtenkt, nemlig.

Siggjo

Før påske var goturlaget på Rogalands best kjente seilemerke: Bokn. Denne gangen tok vi Sunnhordalands best kjente seilemerke; Siggjo. Toppen er nesten 200 meter høyere en Bokn, med sine 474 moh. Og stigningen fra parkeringen er på ca.400 meter. Det er en god tursti på 1,8 km til toppen, i nærmest konstant oppoverbakke, men med fine avsatser, hyller og plankebroer, som er overkommelig for de fleste, med unntak av folk som ikke vil. Turen er også lagt inn som en av turmålene i Hordalands intiativ Bilvandring

Bratt stigning opp fra grusveien

Parkeringen og utgangspunktet for turen, er ved Bømlos trekantforbindelse og litt til, langs fv 542, på vei mot Bremnes.

Fredrik hadde utstyrt seg med full nykjøpt sekk. Her hadde han både stormkjøkken, mat, kaffe, klær, stålbestikk og toalettpapir, så han så riktig "tursk" ut. Undertegnende hadde en liten sekk med sjokolade, varmt vann, kjeks og sjokolade jeg bare selv likte. Heldig med den!

En imponerende Henry (5) gikk på egne småbein hele veien til toppen, hvor han like før toppen sa: "Her var det ingen utsikt!" Ikke like imponerende var det at 60-70 år gamle gamlinger kom løpende oss i møte, for de har jo hatt hele livet på å trene (!).

Fredrik og Henry på en av de mange plankebroene

Flere reaksjoner ble det ikke på veien opp, annet enn at fotografen lot seg imponere av en utrolig fin utsikt i alle himmelretninger, jo lenger man nærmet seg toppen. Hordaland ER vakkert, og i dette fantastiske vårværet ble blå himmel og hav en ekstra bonus.

Utsikt mot Mosterhamn osv

Oppe på toppen glimtet Fredrik til med stormkjøkkenet, vel forberedt på å lage en 3-retters middag, for 2-retters eksisterer ikke, sånn rent prinsipielt. Så her er oppskriften:

Forrett: 
Spekeskinke og honningmelon
- pent dandert i biter på et plastfat av en nordlending


Hovedrett:
Pannekaker med sukker
- møysommelig stekt med tidvis riktig varme, og servert rykende.


Dessert:
Bakt banan med kokesjokolade
- Varmet opp, til tiden renner ut, og man må skynde seg ned fra fjellet.


Og dermed var sulten mettet og maten syltet, så da var det bare å finne "geocachen" som lå i et område med en skala på 1-10, under en sten og fire støvleskaft unna angitte punkt.

For å lette på tidspress og kona til Fredrik, delte vi på den voksne rollen, å bære Henry ned fjellstien, like til veiens ende, og litt lenger med bil... Been there. Done that!

Turen opp med 5 -åring tok 1,5t.  Nedover tok vi ikke tiden. En obligatorisk tur for alle i høvelig avstand, og omreisende.