Goturen: Sosial Sykling fra Vedavågen

torsdag 2. juni 2011

Sosial Sykling fra Vedavågen

Sykling på Vea

I kveld syklet vi ikke langs, men fra Vedavågen, og til Sevland. Det var selvfølgelig 4 Geocacher som lokket oss, og som vi ikke nådde siste kveldstur. Denne jvelden fikk vi oppleve det sosiale med å cache, og nedenfor skal jeg fortelle hvorfor.

Vi startet fra Vedavågens eget lille kjøpesenter, og kjørte rake hovedveien inn og gjennom sentrum, nå snudde vi brått og rett vest ut til Østhusneset, og skulle til Gongholmen, eller populert kalt "Ny Mallorca".

"Ny Mallorca"

På Vea bygges det fortere enn kartene klarer å vise, så vi forvillet oss inn i nye nabolag, gjennom villmark og til eldre nabolag, der vi møtte på en hyggelig niendeklassing ved navn (!). Vi viste at også cachere er sosiale, og spurte etter dette sydenlandske navnet. Gutten var mer enn hyggelig og syklet ivrig i forveien nesten helt til målpunktet. Dette var et fint nes, der det bar tydelig preg av infrastruktur, med både hjemmelagd havn og gangbroer til de private eiendommene. Vel, "Ny Mallorca var vel å ta vel hardt i, for der har jeg aldri vært.

Gongholmen

Men glad over å se nye og fremmede steder, en funnet cache, og noen bilder, syklet vi videre, gjennom Veabygda, og der så vi en gammel bestemor. Inspirert over gjestmildheten til 9.-klassingen, spurte vi om veien til neste målpunkt; Vikje. Sosial var jeg, og fikk en interessant samtale med bestamora, som følger:

- Vet du veien til Vikje?
- Vitsje?
- Ja
- Ka va navnet sa du?
- Benjamin
- Nei, navnet på plassen dokkør sko?
- Vikje
- Tjenne ittsje det vanvnet eg!
(Fredrik bryter inn)
- Kjenne du til en plass i nærheten med en vik og noen båthus og naust?
- Ja rett bort vegen her
- Takk

Bortover veien dro vi, og som tatt ut av filmen "Norrafør ut i havgapet" kom vi til en koselig liten havn, med en holme utenfor. Og på den holmen utenfor var det en sten ytterst ute, og under den stenen, nederst i det dype mørket, var det en cache, som Fredrik fant.

Vikje

Her var det idyll, og begeistret over nok en ukjent perle, dro vi videre, men først møtte vi en mann med smartphone og to barn, der jeg fikk denne interessante dialogen:

- Cache?
- Ja

Det var utrolig sosialt denne kvelden, og kulturelt, og en åpenbaring over å ha truffet på et ansikt som cacher (!)

Nest mål var Mannes havn, der Fredik hadde vært før, og kunne breske seg med at der var det en kystkultursamling. Vi syklet hit og dit, men rett denne gangen, gjennom et stort nabolag og ut på et .... nes, der vi fant dagens 3. cache.

Mannes havn

I denne havna var vi også sosiale, der det plutselig dukket opp en gammel mann ut av en gammel Opel, og her fikk vi denne samtalen:

Mann: - Fiske dokkør?
Benjamin: Nei, vi sykler
Mann: Trudde dokkør fiska eg!
Benjamin: Bruke du å fiske?
Mann: Nei giddittsje fiska eg, det har eg gjortt i mången år før!
Fredrik: E det bra å fiske her?
Mann: Nei ittsje en fisk å få hèr, må laangt ut då!

(Mannen gikk sin vei)

Mannes havn

Vi var så langt imponert over det sosiale livet vi hadde denne kvelden. Er ikke vant til slikt i naturen, men slik er det tydeligvis når man besøker kulturen. Vel nå satt vi farten opp, og syklet rett mot Sevland, der det skulle være en cache og en helleristning på "Nibbå"

Helleristning?

Ja, hva som var helleristning og hva som var Nibbå, var vanskelig og se, men har hadde vi hvertfall vært. I den anledning syntes vi det var på høy tid å innføre stolping. Etter strabasiøs planking på søndag, var det godt å innta en mer behagelig stilling.

Stolping på Nibbå

Fredrik opprettet likegodt et sosialt nettverk, inspirert av hele kvelden, og noen idoler i Bergen; og kalte dette for "Stolping Karmøy" Selv prøvde jeg ut "gavling", men har i ettertid skjønt at dette ikke er noe sosialt medium.