Lengste vei til Valhest

Valhest (325 moh)

Det er vår i luften og turtelduene hekker i fjellet. Målet var Valhest, denne populære toppen på Haugalandet, som har vært besteget av goturlaget tidligere. Den gangen fra Stakkestad, - korteste vei. Men i dag var goturlaget av det voksne slaget, så vi valgte den lengste.

Denne stien går fra Aksdal, og strakt nordover til Valhest, og videre inn i Hordaland. Vi parkerte ved Aksdal senter og gikk opp de bratte bakkene som går fra Aksdalsvegen 184. Vi kjente andpusten og gakket oss opp til en gammel skytestilling, der vi fant dagens første cache. Nå så vi Alvanuten (224 moh) fra en ny vinkel, der den reiste seg stolt over dalen og dalstrøka innafor.

Alvanuten (224 moh)

Terrenget flatet noe ut mellom Håvardsfjellet (225 moh) i vest og Dyrsfjellet i øst, der vi kunne se de hvite bergene, som er oppkalt etter hval, og ligner litt hvis man slipper fantasien til, og litt til... Her oppe var det i alle fall en cache til som ble funnet, og vi kunne styre mot Valhest. Etter hvert hellet terrenget noe nedover, mot en bred dal. Nå kunne vi se Valhest langt i nord, og noen byger som vasket fjell og dal der borte. Det så langt ut, men erfaringen viser at synet bedrar mer enn beina..

Valhest og truende byger

Fiskevatnet

I dalsøkket i sørøst lå Fiskevatnet og ga terrenget en frisk blåfarge på denne fine dagen. Vi bestemte oss for at målet skulle nåes, og etter en prat med noen forbipasserende, gikk vi ned i dalen, tapte 100 høydemeter, fikk våte sko, og kom omsider ned til det vakre vatnet Storestemmen. Her var det beiteområder, litt forfriskende skog, og bare en stigning igjen til vi var på Valhest. Likevel et godt stykke.

Storestemmen

Opp den lange slakke bakken gikk det fort, og snart var vi på baksiden av Kinn (229 moh) og stidelet til Stakkestad. En liten bratt forsering var det opp til Valfjellet, og en lang rygg frem mot toppen i nord ventet oss og bena foran oss. Vi merket at vi hadde gått en stund, men snart var vi på toppen og fikk utsynet i alle retninger fra toppen.

Det blåste friskt fra toppen, og vi forsøkte å finne oss en plass i le. Det er ikke like lett på Valhest. Vinden treffer i alle retninger, og man må nøye seg med litt trekk overalt. Det ble en altfor kort lunsj, før vi startet nedstigningen og den lange hjemturen igjen. På tilbakeveien ble vi sultne og var litt for sliten til å bestige Alvanuten, denne gang. Likevel stolte over å ha gått 15 km i nærmere 4 effektive gangtimer, kom vi til bilen og begynte letingen etter mat....

(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 4t tur / retur

Distanse: ca.15 km tur / retur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: god merket sti, noe myr, kupert

Cacher i området: 5 + omegn