Løer i Lauvåsen

Maldalsvatnet

I går var jeg og godama en tur i Maldal, Sauda, for å rekognisere. Da fant vi en sti som skulle lede oss gjennom Lauvåsen, og forbi 8 gamle løer, som har vært i bruk til å lagre høy, i flere århundrer. Vi bestemte oss derfor for å ta denne kulturelle runden i dag, i anledningen at "skribetenten" har blitt voksen.

Det var trolig årets første tegn på sommer, om ikke vår, da vi heiv av oss jakkene og tråkket opp de bratte stiene fra Maldal. Vi startet på ca 410 moh, ved en god parkeringsplass, hvor det var flere stivalg.

Den første løa ligger bare 450 meter fra parkeringsplassen, men likevel 50 høydemeter over, og kalles for "Reinsdalløa". Vi glodde litt på denne, før vi "klatret" opp til Krokavatnet (551 moh) hvor "Peraløa" ligger. Denne var oppkalt etter husmannen Per, som stelte beitene i området rundt vatnet. Her sluttet også traktorveien, og vi gikk inn på merket (gul) sti.

Peraløa med Lauvåsnute bak

Krokavatnet ligger tydeligvis i et snøhol, siden vi måtte vasse i snø rundt hele vatnet. Vi var tidlig ute, til høyden å være, fant vi ut. Litt skeptisk til ikke å ha ski på beina, fortsatte vi likevel videre, og passerte Krokavatnløa på andre siden av vatnet.

Vi vurderte nøye om vi skulle fortsette ruta, da det var rimelig tungt å vasse i våt snø, men da vi kom over neste myr, gikk stien litt nedover igjen, og dalen foran oss så mye mer bar ut. Vi kom ned til "Longamyrløa" og "Nyaløa", som lå litt mer inn i sola. Den sistnevnte var i bruk frem til 1967.

Nyaløa 571 moh

Skaraløa

Nå svingte stien nordover og opp Lauvåsen. Det var bratt stigning før vi snart var oppe ved Skaraløa (615 moh) Denne lå der ensom med en singel bjørk til venn. I bakgrunnen fikk vi se Vardanuten (1036 moh).  Men vår ferd gikk videre nordover og etterhvert østover. Nå ble det igjen vassing i snø, og merkingen forsvant i den. Dermed memorerte vi kartet og leden, og "svømte" oss fra barflekk til barflekk.

Ved foten av Lauvåsnuten (831 moh) tok vi en rast i bakken, med gode brødskiver, kaffi og noen deilige "Freia". Det var helt vindstille, vårlige varmegrader, og et utsyn som begeistret oss.

Rast ved Lauvåsnuten

Så var det tid for å finne resten av løene. Vi passerte varden ved 726 moh og hadde endelig nådd toppunktet på turen, selv om "noen" i goturlaget tidligere hadde trodd vi allerede hadde passert dette punktet. Nå bar det i nedoverbakke. Myrene lå nytinte og våte nedover liene, men vi hadde allerede blitt søkkvåte av snøvassingen, så dette tok heller ikke motet fra oss.

Vardanuten (1035 moh)

Høyeste punkt. t.v. Lauvåsnuten (831 moh) t.h. Reinsnuten (1167 moh)

Øvste Lauvåsløa (702 moh)

Første løe i nedoverbakken var "Øvsta Lauvåsløa" som var skakk av terreng og muligens også snøtyngde. Litt lenger ned i bakken lå "Nedsta Lauvåsløa". Vi var kommet til øverste del av Maldalen. Her var det store snøfonner, og vi så gul merking bare hundre meter forbi bekken, så vi valgte å ikke gå inn til Maldalsstølene. Derimot ble vi imponert over den ruvende Reinsnuten, som stod som en varde rett ovenfor oss. Det finnes gode stier til Reinsnuten, og det tar nok ikke lang tid før vi ender oppå den toppen også.

Nå gjettet vi på gangtiden nedover, og gikk fort ned langs Maldalselva. Det var bedre stier, selv om vi her også måtte forsere snøfonner på vei ned. Dagens fugleobservasjon ble tatt av denne fuglen, som stod rolig og voktet på reiret sitt, som nok ikke var langt unna. Det er en løvsanger, men den er veldig gul, så jeg har spurt ornitologen. Han kunne bekrefte min antagelse...

Løvsanger i Lauvåsen

Nå gikk vi videre nedover, til vi havnet ned forbi "Nyaløa" igjen, og snart kom ned til parkeringen, og startpunktet for turen. Det finnes vel ikke bedre måter å feire fødselsdagen på...

(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 3-4t rundtur

Distanse: ca.8 km

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: traktorvei, merket sti, delvis bratt

Cacher i området: 0