Goturen: Adventstur til Sandvikspilen

søndag 2. desember 2012

Adventstur til Sandvikspilen

Sandviskpilen

Det er 1. søndag i advent, i Bergen. Goturlaget og innvåner Gerdi Irene sniker seg ut på en tur til. En bakketur til (!) I går gikk vi på den nest siste toppen av syvfjellsturen, mens vi i dag skal bestige den siste; Sandviksfjellet. Vi planlegger å gå de fine veiene fra Sandviken sykehus og opp heile skiten, frem til toppen av Stoltzenkleiven; Sandvikspilen. Å gå trappene blir nedstemt av den kvinnelige majoriteten, så dermed blir det en tur/retur/gotur i dag.

Det er slående hvor tett det er mellom soloppgang og solnedgang på denne tiden, spesielt i den dalen vi er på vei inn i. Solstrålene slipper bare til - inn i mellom og timingen spiller stor rolle for det synet som vi møter, alt etter som om solstrålene har sluppet til eller er på vei...

Mot Sandviksbatteriet

Fra Sandviken sykehus går vi noen snarveier opp dalen, godt merket og skiltet. Vi går inn i "Skyggenes dal", eller Munkebotn, som det heter lokalt. Bakkene er betydelig brattere enn i går så vestlendingene peser godt og lager en idyllisk frostrøyk som sminker denne klare kalde formiddagen. Etter de første svingene er vi 150 moh og går forbi veikrysset til Sandviksbatteriet, der det er en snarvei opp til fjellet.

Siste sving opp Munkebotn

Munkebotsvatn

Ikke lenger etter kommer vi til Munkebotsvatnet, som er demmet opp pga. osv. Her ser vi et gult solskinn i nord, og tenker at vi snart er oppe i sola. Men det er fortsatt et stykke igjen, skal det vise seg. Vi fortsetter i "Skyggenes dal II" - Munkebotsdalen på dialekt. Det er en lang bratt stigning opp til neste milepæl, en liten bro over noe som ligner en pumpestasjon (!?). Det er tid for å fotografere.

Munkebotsdalen

Utsikt nordover

Vi er bare halvveis etter halvveis, som skulle tilsi 3/4 av turen, og bakkene blir brattere på vei mot Smådiket (330 moh). Det er ikke langt til solstrålene, og en liten time etter start har vi kommet til Storevatnet (360 moh), i skyggen av Sandviksfløyen. Fjellsida i vest; - foten av Rundemannen, er opplyst av sola. Det er midt på dagen, så det skulle vel egentlig bare mangle (!), men vatnet ligger i skygge og gir en gyllen blåtime under solstrålene. Et praktfullt vintersyn... Oppe ved vatnet er det et grindahus, for regnfulle kaffepauser, og baki der går leden til Sandvikspilen, toppen av den berømte Stoltzenkleiven. Dagens mål var i vente.

Storevatnet

Grindahuset ved Storevatnet

Gjennom en liten buskete skog gikk vi, før vi endelig fikk se pilen mellom trærne. Det var en rask spurt til toppunktet, før vi endelig fant hele utsynet, og nytelsen av dette. En god fotosession ble det også, før kakao, kaffe og sjokolade på norsk, ble spist opp i forskjellig tempo.

Sandvikspilen

Stoltzenkleiven

Catfight

Veien ned igjen ga like mange gode øyeblikk, som på veien opp, med et påtrengende kveldslys gjennom trange skar og daler. en liten catfight ble det også mellom søstrene, før vi var nede igjen, klar for fiskesuppe på bergensk, og søstre som ble venner igjen....