Vindfull førjulstur

I dag tok jeg og gogutten turen, på tross av melding om liten storm over øya. Kaldt var det, så vi satset ikke på noen rast i bakken. Jeg bestemte oss for en tur rundt Melstokkevatnet, som ligger idyllisk til midt på Karmøy. Denne turen tok jeg vinterstid forrige vinter også, og jeg er godt kjent i området, sånn i tilfelle snøstorm. Rundt vatnet er det også store partier med skog, som gir ly for det voldsomme været som var meldt i dag.

Fra Stokkastrand

Vi gikk opp veien vestover fra Stokkastrand skole, og gjennom bondegården til vi kom inn på grusveien som fører helt op til vatnet. Der oppe tok vi av mot sør for å runde vatnet i klokkeretning. Det var god is på vatnet, men med så variert temperatur for tiden, våget vi oss ikke utpå.

Stidele etter bondegården

- Første klage kom fra gogutten etter to minutter: "Eg like´tje når det blåse sånn!"
- Dette blåste jeg bort med å si: "Du er jo fra Karmøy, og må tåle lit blæst, gutt!"
- Neste klage kom fra gogutten etter 5 minutter: "Eg like´tje når det blåse sånn!"
- Jeg muntret opp med å si: "Fantastisk at vi var lure å kle oss godt da!"
- Neste klage kom fra gogutten etter 5 minutter: "Eg like´tje når det blåse sånn!"
- Jeg pedagogiserte med: "Jo mer du klager, jo verre blir det!"

Stidele ved Melstokkvatn

Stidele ved Bolleshaugane

Stidele ved vestenden

Sånn gikk turen og praten rundt halve vatnet, helt til vi kom til vannskillet mellom Melstokkevatnet og Oskreivatnet på vestsiden. Dette er en smal passasje, og et fint punkt å skue, dersom det ikke blåser.

Herfra gikk vi inn i lunere strøk på nordsiden av vatnet, og vi undret oss over det å gå i le. Det å gå i le er ikke mye å snakke om, så vi skiftet fort samtale-emne.

På nord og vest siden av vatnet er det skogkledt, med noen myrflekker innimellom. Det er en fin sti, og en rasteplass i vest, som jeg har prøvd å gjøre mer kjent med en geocache. Jeg viste frem denne til sønnen min, som om det var arv det var snakk om, og mumlet noe om; som far så sønn.. bære ansvaret videre... stolthet og odel.... Men sant å si glemte jeg det ut like fort som det kom ut av min munn, og vi gikk videre opp til grusveien. Og da var det bare å følge grusveien tilbake til bilen, trodde jeg.

Ut av skogen merket vi at vinden hadde økt betydelig. Sand ble kastet opp i lufta så det stakk i øynene. Vi kjempet oss gjennom med mot og vilje og tenkte på de kjære som ventet på oss der hjemme...

....og etter 5 minutter var vi ved bilen.

Trykk for større kart

Tid: 1,5 t i greit tempo

Distanse: ca.7 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Grusvei, gode stier, småkupert