Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 30. desember 2012

Årets siste tur

Alltid varm velkomst på Kinnetoppen
Speiderplassen

Kinnetoppen

...eller Kinnebu som noen kaller det, er en varm plass å komme til etter en kort spasertur fra Åkrehamn og opp i heia. Vi tok med oss Jørgen og trillet opp de gode grusveiene. Halvveis til "toppen" går man gjennom den pent opbygde speiderplassen. Herfra hadde grusen blitt fuktig, slik at hjulene trykket seg litt mye ned i sanden. Likevel bedre enn glatt isdekke. Vi dyttet rullestolen opp de korte bratte akkene fra speiderplassen, og helt opp til hytta.

Der ble vi varmt møtt med gratis vafler og kaffe, og lot oss inspirere til kollekt for fjellaget. Siden sist jeg var her oppe, har fjellaget bygd ut hytta, slik at det nå er rom for større lag som ønsker å leie hytta.

Nybygget på Kinnetoppen


Det er hyggelige folk som betjener Kinnetoppen, så det koster litt å reise seg for å gå ned igjen. Likevel kom vi oss opp fra benken etter at kraftige byger hadde holdt oss sittende. Vi la på sprang ned bakkene, idet et stadig mektigere lys brøt gjennom skylaget, og lagde en fantastisk avslutning på turåret 2012.


Lyset imponerer stadig

Godt nyttår!


Trykk på kartet for zoom

Tid: 1 t t/r
Distanse: ca.4 km t/r
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Grusvei, delvis bratt

1 kommentar:

  1. Fine bilder og en god informasjon. Dere er flinke.

    SvarSlett