Verdens vakreste utsikt

Goland

Del VI

Forsidepike

I år er Goturlaget på ekspedisjon i Nordland. Det er Helgelandskysten og Lofoten som er målet. Middelet er fri luft i et eventyrlig norsk område. Enda et eventyr... Men vi er langt hjemmefra og tyr til bobil for å komme oss opp fra Sørvestlandet, frem og tilbake til Nord-Norge på mest effektiv og opplevelsesrik måte. På 2 uker får vi oppleve Torghatten, Vega, Tjøtta, Sju Søstre, Træna, Værøy og Lofoten, samt fantastiske kjøreturer og båtturer mellom destinasjonene. 

Dag 11

Reinebringen er en skarp fjellrygg liggende 450-600 høydemeter over det lille samfunnet Reine i Moskenes. Midt i Lofotveggen ligger denne perlen, som har blitt tilgjengelig for både spanjoler og italienere. Denne turen har jeg ventet lenge på. Helt siden jeg fikk boka "Norske perler" har denne lille toppturen vært en drøm. Reinebringen beskrives som Norges fineste utsiktspunkt. Siden jeg er bereist, og både har vært i Spania og Italia, kan jeg bekrefte at dette er verdens vakreste utsikt.

Reinebringen

Vi har overnattet på Moskenes camping, og gobilet oss helt ut til fisk på hjell i Å, den siste bokstaven i lofotalfabetet. Nå kjører vi innover på Norges lange arm, og stopper i Reine, for en liten topptur. Det er tilrettelagt en liten parkeringsplass i utkanten av bygda, og så må man gå til fots, først langs veien, så på en gammel vei til stistart.

Stien er ikke veldig bred, slik man skulle tro her i verdens navle, men advarslene skriker mot oss, som er tilstrekkelig for oss til å forstå at vi er på rett vei. Stistart er i skogen, men ikke mindre bratt en resten av turen. For denne turen gir ikke rom for pust i bakken. Her er det bare å gå på, skrike ut når stein ruller nedover bakken, gå med årvåkne skritt, høye knær, og holde balansen.

På vei opp ser vi veien bli smalere nede ved Vestfjorden, men det virker ikke som vi er langt unna i luftlinje, noe som tyder på at vi går mer oppover enn bortover. Det er utallige slynger og hyller når man går oppover, og vi tror stadig vi er nærmere toppen. Det stemmer ikke. Toppen er alltid lenger oppe...

Gyltttinden og Steffennakken mot sør i Lofotveggen

Siste delen av turen er i ei røys med mye løse stein, og vi lytter etter varslinger lenger oppe. Kommer det en stein ned her, er det fare for store skader. Vi beveger oss årvåkent oppover de siste slyngene opp til kanten.

Kanten er en virkelig skarp kant, og vi nærmest svever når vi kommer opp det siste skrittet, for tar vi ett til havner vi i Reine sentrum. Det bokstavelig talt et stup foran tærne våre, og en utrolig utsikt til å få permanent av. Jeg blir stående å måpe. Her ser vi det beste kystlandskap kan tilby: Småvatn, spisse fjell, flate holmer og skjær, og den gigantiske Vestfjorden. Det er på tide å pakke ut fotokameraet (!)

Reinefjorden

Verdens vakreste utsikt

Reinevatnet, bak: Kjerkfjorden, Rostadtindan, Vorfjorden

Verdens vakreste godame

Etter alt for mange bilder i fugleperspektiv, prøver vi å balansere oss bortover eggen. Stien er en knapp meter, store deler av ruta, og ubalansen i meg vekkes. På vei opp mot det høyeste punktet må jeg gi tapt for høydeskrekken, og må snu. Vi går i stedet mot den nederste toppen, der bratta går rett ned i havet. Et nydelig utsiktspunkt også her, men opptatt av et annet kjærestepar. Gå vekk!

Etter en matbit og en del vatn, kommer skyene krypende over Reinebringen. Vi tar skrittene nedover igjen. Det blir de siste skrittene ut av ekspedisjonen.

krypeskyer

Vi var lykkelige over alle opplevelsene vi hadde på Helgelandskysten og i Lofoten. Møysalen får vente til bedre vær en annen gang. Og vi kommer garantert tilbake, for Nordlandet er virkelig verdt den lange reisen sørfra. Jeg døper dermed fylket til "Goland"

Tid: ca. 2-3t t/r

Distanse: ca. 3 km t/r

Høydeforskjell: 450-600 m

Terreng: Svært bratt, sliten sti, berg, skog, ur

Vanskelighetsgrad: Middels - Lett

NB! Ikke gå turen i regnvær eller årstider der rasfaren er stor. Det raser hele tiden i stien på toppen av Reinebringen, og steinrasene er dødelig.