Goturen: Iskunst ved Holmavatnet

søndag 13. desember 2015

Iskunst ved Holmavatnet

Det er lysfest og St.Lucia har lyst opp en ellers regnfull senhøst. Det er for tiden lite tid til tur, grunnet oppbyggingen av Goturlagets nye flotte basecamp i Sauda: Gohytta. En helg hjemme blir det likevel, og tid til å sprade påkledd rundt det regulerte Holmavatnet, som ligger i marka over Ferkingstad.

Det er fortsatt lite snøfnugg å se, men klarværet har gitt minusgrader i bunnen, og himmelen er vinterblå. Vi kjører halvveis opp Burmaveien fra Ferkingstad og setter i gang goturen, med håp om å finne en led rundt hele Holmavatnet. Stistart er fra Nes-skogen, der nye veivisere har gjort meg oppmerksom på at alt ennå ikke er gått på Karmøy.

Stistart ved Nes-skogen

I Nes-skogen følger vi en god kjerrevei inn mot vatnet. Litt utålmodig vender jeg nesa fra kjerreveien og inn i skogen, idet jeg får øye på vatn mellom trærne. Kanskje går stien videre innover her, selv om all logisk tankegang (inkludert godama) tilsier at å følge kjerreveien er best.

Natur oppleves kanskje best utenfor stien, selv om jeg villeder oss ned til vannkanten, og bare kan ha det så godt med mine egne teorier om frihet og bildekunst. Motiver dukker hvertfall opp, og Holmavatnet viser seg fra en overraskende idyllisk side, der mellom trærne.

Holmavatnet

Nå kommer problemet opp med å finne sti. Vi klyver mellom naturlig krokete skog på leting etter noe mer enn ekorn-dyretråkk. Det tar ikke lang tid før vi ser spor etter menneskapt skapverk, og følger stien helt til vi ser klare veivisere, og er på rett vei igjen.

Det blir en kilometer til på kjerrevei, før vi når demningen ved Ferkingstadskogen, der kjerreveien møter anleggsvei. Da blir det vandring i på grus en kilometer til, frem til neste demning ved Nøksvatnet, som nå henger sammen med Holmavatnet og andre pytter.

På dette punktet forvillet jeg og Fredrik oss en våt vårdagdag, på leting etter turorienteringsposter i brakene. Dermed visste jeg at det fantes en sti til Mjåvatnveien. Og fra Mjåvatnveien finnes det sti mot Burmaveien fra andre siden av vatnet osv. Vi fulgte dermed stien mot Mjåvatn, og en stund gikk det helt fint. Men så ble det full stopp. En god gangbru over myrene var så isbelagt, at å finne feste ikke var mulig.

Isbelagt bru

For å slippe brekte ben og idiotiske ulykker rett før jul, valgte vi derfor å snu, og prøve å finne en annen led til Mjåvatn. Den fant vi ikke. Derimot fant vi iskunst, og sa oss fornøyde med det, tross alt...