Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 31. mai 2016

Kongeørn, Vassenden og Natterhuk

To nye ruter i kveld. Men det beste var en ørn som flakset bar titalls meter i lav høyde over meg. Havørn eller kongeørn? Tror ikke du blir klokere av dette innlegget....


Jeg tok meg en kveldstur fra Burmaveien på Karmøy. Målet var en sti som jeg ikke har gått før. Denne går mot Vassenden, dvs. enden av Hilleslandvatnet i Skudenes. Oppstarten av stien er "Karmøymarsjen", gruseveiene som følger Holmavatnene etpar kilometer. Bare noen få hundre meter innover veien, er det skiltet til Vassenden, en mer kjerrete vei.


Jeg hadde akkurat begynt å vurdere turen våt, pga store vanndammer i veien, som ga utfordring for slitne fjellsko med lekkasje, da jeg så denne mektige rovfuglen fly fryktløs mot med på min venstre side. Heldigvis hadde jeg kamera klart, og begynte å knipse. Den regjerende kongen brukte sine enorme vinger til å holde seg lavt over bakken, og fulgte meg med rolige hodebevegelser, så nær at jeg ble helt satt ut, imponert over suvereniteten.



...En liten digresjon her: Er dette en kongeørn eller en havørn? Den beste forklaringen fant jeg på rovdata.no:
---
Havørn og kongeørn er relativt like av utseende, spesielt hvis de blir sett på litt avstand, og forveksles derfor ofte av menigmann. Det beste kjennetegnet for å skille dem fra hverandre når de er i flukt er lengden og formen på stjerten. Det er også forskjell på hvordan de holder vingene når de ligger og seiler på vindstrømmene. Havørna har en kort, noe tilspisset stjert og holder vingene rett ut fra kroppen, mens kongeørna har en lengre stjert, som er rett i bakkant, samtidig som den holder vingene litt over kroppen i en svak V-form.
---
Jeg har altså ingen bestemmelsesnøkkel her, men vurderer den spesielt fra stjerten, som uten sammenligning er ganske rett i bakkant. Denne er trolig en ung kongeørn, men om leserne har argumenter som bestemmer dette til å være havørn, blir jeg ikke fornærmet. Hadde vært verre om dere tok meg på geografi.


Turen var allerede verdt det, og jeg myset etter kongen hele resten av turen, men så i stedet et yrende hekkeliv langs hele veien, alt for mange arter til å observere alle, og nevner derfor bare måka, som er lettere å gjenkjenne.

Jeg gikk videre, og vendte sørover, forbi berg, beiter og en myr Et noe våtere parti der stien var smalere og noe mer utydelig. Men det er godt skiltet i Skudenes, så en og annen veiviser hjalp meg videre.

Etter å ha passert myra, kom jeg inn på kjerrevei igjen, og var snart nede ved Hamravatnet. Småfugler flakset rundt meg og ga et usamstemt kor av pipelyder, ivrig på å utkonkurrere hverandre, ferdig med å gunste seg, men i full gang med brunst.




Jeg fulgte veien forbi vatnet og ned til enden av neste vatn, der kjerreveien blir til bilvei, og jeg mister interessen. Der nede lå en fin liten hytte idyllisk til midt i beitet til storfe og glanset seg i våren. Jeg var kommet til Vassenden.

Vassenden
Her nede så jeg også skilt til et nytt turmål "Natterhuk"  Til nå hadde ikke turen vært lang, og det nye turmålet fristet. Har aldri hørt om Natterhuk før, men det minnet meg om både natt og huk, så dette ble spennende...


Det ble samme kjerrevei tilbake, men kun en liten kilometer der det er skiltet videre mot Natterhuk. Fortsatt på kjerrevei, men så kommer jeg til en gjerdeklyver, og veien blir til sti. Nyryddet for braker og kratt og tydelig fremvist opp til en liten topp. Og det er dette som er Natterhuk. Et toppunkt på bare 56 meter. Jeg gikk opp dit, og fikk god oversikt over hele turen i kveld. For så god er utsikten, eventuelt så kort er turen. 

Natterhuk
Jeg fortsatte på godt ryddet sti, videre mot kjerreveien, og prøvde ut resten av denne, for på kartet skulle veien lede til Burmaveien. Og det gikk jo fint en stund, men så ble veien for våt, og jeg måtte snu bare et par hundre meter fra Burmaveien. Så da vasset jeg like godt tilbake til bilen igjen, og sa meg fornøyd.

Enkel:
Tid: ca.1t - 1,5t
Distanse: ca. 4 km rundtur
Terreng: Grusvei, kjerrevei, sti, relativt flatt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar