Hovlandsnuten ned

Denne turen er lettest nedover....

Hovlandsnuten ser ikke stor og tung ut, men liten og søt. Den er lett å se fra Saudasjøen, og karakteristisk med sin klumpete fasong. Det er 910 høydemeter fra Saudasjøen og til toppen på 931 moh. En virkelig motbakke altså. Stien fra fjorden og opp til toppen går under navnet "Sagastien".

"Hovlandsnuten opp" har blitt arrangert 10 år på rad. I 2016 kom 793 spurt og turdeltakere seg i mål med tider fra 41minutter til over 4 timer. Var det mulig å komme opp på en tid mellom dette?

Vi startet med en fotostopp, for ved Risvoll skole er det en gard og et gammelt idyllisk tun nede ved elva. Tunet ligger under Fosstveitdammen, som ble bygget i forbindelse med industralisering under 2.verdenskrig.

Det er en bratt kneik fra tunet og opp til overkant av dammen, men også her er det et yndet motiv, der den vesle dammen ligger i forkant av fjorden.

Fosstveitdammen

Videre oppover er det god kjerrevei frem til "Eventyrskogen" Veien er bratt, men ligger lunt til, beskyttet av løvskog. Det er en nydelig trasé og nytes til fulle, selv om vi ikke har alt for god tid. Vi bør være tilbake før solnedgang...

I Eventyrskogen er det flere skulpturer, utskåret av tre, som gir en eventyrlig opplevelse av fantasifgurer som f.eks. Gruffalo.

Fra "Eventyrskogen" går vi på skogssti gjennom tett og høyreist granskog, bratt oppover med et gjuv langt nedover mot Risvollelva. Jeg kjenner pesen puster meg i anden helt til vi kommer opp til Brekkestølen og det flater mer ut. Vi er nå på 300 moh, og har 600 høydemeter igjen. Det virker litt uvirkelig, for det kjennes ut som vi har gått en god etappe, Hovlandsnuten ser fortsatt liten og søt ut, men ikke nærmere...

Hovlandsnuten, tilsløret og like fjern

En god u-sving på 2 km gjennom Brekkestølen gir oss pusten tilbake. Vi går nå på grusvei forbi hytter og okse, før vi er klar for neste etappe opp mot Hovlandsstølen. Her er det også grusvei helt opp til stølen, og selv om det er god motbakke, er det lett å gå. Det gir oss tid til å fange høstfarger og okse på kamera.

Risvollia

Rett etter at vi var her sist i 2014, har stien fra Hovlandsstølen fått en betydelig oppgradering. Over våte myrer har sherpaer lagt kolossale steiner, og opp de bratteste bakkene er trappet laget i nepalsk håndverksskunst. Hovlandsstølen ligger idyllisk til på 400 meters høyde, omfanget  blåbærlyng i rødt og myrgress i gult. Skogen består av den hviteste bjørk. Det er virkelig vakkert!

Selv om Hovlandsnuten fremdeles ser liten og søt ut, føler vi ikke at vi har kommet nærmere. Og det stemmer kanskje. I luftlinje er vi bare 2,5 km nærmere, etter 1,5 timers gange. Vi kommer snart til et trappekunstverk, der det er laget trapper ned gjennom et dalsøkke.

Herfra bratter det seg voldsomt. Med 500 høydemeter i bena skal vi nå ta fatt på den bratteste delen, og den er lengre enn bildene kan beskrive. Det blir tettere med trappene, så det gir oss en klar fordel. Men trapper kjennes godt i lårene, så vi får ikke motbakkene gratis.

Sherpatrapper

Det er ingen plass og strekke bena opp mot toppunktet. Bakken er bratt i stadighet, men endelig ser vi toppen nærsynt, og kan zoome inn på den nye hytta som ble bygget som et lunt utsiktspunkt denne sommeren.

Det er godt å komme til topps i skaret ved toppunktet. Her husker vi at det er lettere gange til toppen. Men så er vi jo snart fremme da.

Godama var i mål på 2.35.26 og havnet dermed på 191.plass i år. Det er jo også en slags 1.plass (!)(dersom man tar bort hundreplassen og tierplassen) Er målsetningen nr.190 neste år? Det er fortsatt litt å gå på til rekorden til Heidi Weng i kvinneklassen....

I den nye åpne hytta er det panoramavinduer og en stor benk til å innta lunsjen. Vi er skrubbsultne og spiser opp alt (!). Etter en time ble svetten kjølig og vi finner ut at det er tid for å returnere.

Turen nedover trappene er som en utforkjøring på ski, noe som minner meg om at det faktisk også går an å fiskebene seg opp på ski. Sommerversjonen ser i alle fall slik ut:

Lyset blir bløtt når vi kommer til Hovlandstølen. Det blir dunkelt når vi kommer til Eventyrskogen, og det er mørkt når vi kommer frem til bilen. Tiden nedover blir ny offisiell rekord. På 1.58.22 er vi nede. En rekord som trolig vil stå i mange år, dersom ingen røper den. I dag er turen ned lettest...

Sjekk snarveien fra Skeivane
Beskrivelse UT.no

Krevende
Tid: 4,5 - 6t t/r
Distanse: ca.14 km t/r
Høydeforskjell: 910 m
Terreng: Kjerrevei, grusvei, skogssti, trapper, tørt, bratt