Stinettet mellom Etne og Rullestad kalles Gullruta. Best i sin liga. Hele ruta tar 6 dager én vei, men vi har bare tre netter til rådighet, og velger ut kjernen, fra Øyna til Sandvasshytta i Indre Etnefjella. Det er Goturen & søn & fetter som skal gå med full oppakning i fire dager. Vi skal klatre 700 høydemetre, og gå til sammen 18 kilometer. En tøff tur for uvante rygger og ben.
Dag 2 Blomstølen - Sandvasshytta
 |
| Blomstølen 630 moh |
Jeg står opp lenge før tenåringene og oppdager at en sommerdag har kommet til Blomstølen. Et par timer senere er det fred. To familier har bodd på den 25 år gamle B92 hytta, og passerer. De andre 2 besøkende har stått opp tidlig, og går før morgenen er ferdig. Så er det fred. Gutta sover ut sin tenåringsrus og alt her blir stille. Fjellroen har kommet, og hastverket i livet har forsvunnet. Denne dagen blir fullkommen. Jeg nyter denne lille tiden frem til tenåringene våkner, ved å rusle formålsløst gjennom tunet. Formålsløshet er fantastisk!
 |
| Blomstølen anno 1992 til venstre |
 |
| Gamlehytta anno1939 |
 |
| Legg til bildetekst |
Det er god tørk i sommervarmen, så jeg bruker alle snorene jeg finner, alle våte klær jeg finner, og benytter sol og vindenergi.
Så våkner de. Klokka ett. Dagen er langt fra ung, når ungdommen har hatt sin oppstandelse. Tobias tar morgentrimmen med å bære vatn. Etter å ha fomlet med frokost i en time, finner jeg frem to fiskesett til ungdommen. Vi har det ikke travelt og nyter dagen og roen på hytta. Fisking innebærer både snurr på tråden, bunnfesting, og tålmodighet.
Etter en time med fisking, begynner nye vandrere å komme opp til hytta. To familier kommer fra Øyna og en familie kommer fra Sandvasshytta. Fra Sandvasshytta meldes det rikelig med snø. Familien har hatt vanskeligheter med å finne stien under snøen i tåka i går, og har nok dels vært motløse på veien opp. Da er vi glade for at vi ikke gikk lengere i går. Det er på tide å pakke oss ut. Klokka 16.30 vandrer vi mot Sandvasshytta.
Bare halvparten så mye stigning i dag, men en kilometer lengre. Turen begynner med våte bein. Elva har blitt stor av snøsmeltingen og vatnet renner over vadestedet. Vi improviserer en del, men finner fort ut at vi må regne med våte bein. Heldigvis er temperaturen høy, så vi kommer ikke til å fryse. Tobias løper i skyttel på bare bein. Sekk for sekk bringes over og alt blir velberget. Så blir det en liten pause før vi vandrer videre.
Før vi når enden av Blomstølsvatnet blir det dekning, og de sosiale mediene må brukes. Ting tar tid.
 |
| Tobias sprer det gode budskap |
Vi går nå opp dalen der elva renner stridig nedover fra Svartavatnet, og vi får god utsikt til elva langt nede i juvet. Det blir hyppige pauser på vei opp til vatnet. Den lengste benytter Tobias til å lage en vandrestokk. Han hugger og spikker med stor iver og er rimelig fornøyd med resultatet.
Oppe ved Svartavatnet er yngstemann tappet for energi og ønsker å snu. Men både fetter og far letter sekken hans og vi kommer oss videre.
 |
| Svartavatnet (668 moh) |
Med fortsatt hyppige pauser, passerer vi Tvitjørnene og får en bratt liten bakke med snøfonn hengende utfor. På toppen blir det en god rast og matpause.
 |
| Opp mot Tvitjørnene. Høgenuten (1044 moh) som bakgrunn |
 |
| Ved Tvitjørnene (720 moh) |
Nå ser vi den lengste og bratteste bakken foran oss. Med matpause har alle fornybar energi, og er motiverte for dagens manndomsprøve.
 |
| "skaret". Plomvatnet (728 moh) til høyre |
Snøfonnene ligger sammenhengene oppe i skaret, med noen barflekker og steiner stikkende opp. Tenåringene imponerer med god fart. Med mange pauser opp bakken vinner vi til slutt toppen av skaret 860 moh. Turens høyeste punkt. Joachim lar seg friste av et høydepunkt og er opptatt av utsikten, mens Tobias igjen får dekning og sosiale medier blir prioritert.
 |
| 860 moh |
Selv om vi nå ikke har mer stigning igjen, og vi er en liten kilometer fra Sandvasshytta, blir det vel hardt for fetteren som nå har en sekk der materialene ikke holder. Vi må improvisere for å få festet skulderremmene, og det blir en slitsom kilometer, der han må ned i kjelleren etter krefter. Vi vasser i snø, og det er tungt hele veien inn, men til slutt har vi nådd målet, og guttene kan være stolte av en god prestasjon på uvante fjellføtter og dårlig skoføre. Rundt oss er alt hvitt. Klokka har blitt 21.30. Vi har nådd det innerste av Etnefjella...
 |
| Sandvasshytta (825 moh) |
De siste solstrålene forsvinner bak fjellene, og en hytte full av besøkende ønsker oss velkommen. De visste vi skulle komme, og har holdt av et rom til oss. Kjøkkenet er rent og klart for mitt italienske mesterverk. Etter en halvtime står Bolognesesaus og pasta på bordet. Det er snart leggetid, men Tobias finner en gitar og traller lettet gjennom hele Ed Sheeran - registeret, og jobber overtid, før han finner sengen. I dag sovner de fort, tenåringene. Klarer de returen i morgen?
Følg hele turen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar