Gutta på gullruta dag 3

Stinettet mellom Etne og Rullestad kalles Gullruta. Best i sin liga. Hele ruta tar 6 dager én vei, men vi har bare tre netter til rådighet, og velger ut kjernen, fra Øyna til Sandvasshytta i Indre Etnefjella.  Det er Goturen & søn & fetter som skal gå med full oppakning i fire dager. Vi skal klatre 700 høydemetre, og gå til sammen 18 kilometer. En tøff tur for uvante rygger og ben.

Dag 3 Sandvasshytta - Blomstølen

Sandvasshytta anno 2015 (825 moh)

Det er tredje dag og vi befinner oss i hjertet av Indre Etnefjella. Jeg våkner til et ekstremt sollys, reflektert i massive snømasser på fjell og vatn. Solbriller og solkrem ligger hjemme. Skyldig. Men vi overlevde fjellsida i går, og overlever nok dagen i dag også.

Sandvatnet (815 moh)

Der er fascinerende med sommertemperatur på 20 grader, midt i det hviteste vinterlandskap. Jeg får en time morgenstund før de andre 40 besøkende ivrig spiser, pakker og rydder rundt meg og forsvinner før klokka er 10. De vil tydeligvis vekk fra vinteren. Jeg er glad jeg har tenåringer med meg. De er utrolig sent oppe. Og jeg tenker: Det haster ikke å komme seg videre. Lykken er her, nå.  Freden kommer tilbake igjen. Stillheten. Formålsløsheten. Den er fantastisk! 

Guttene er forholdsvis tidlig oppe i dag. Tobias kommer opp en time etter at de andre gjestene har dratt. Han klimprer på gitaren og beklager seg over morgenstemmen. Lite vet han at nettopp det er morgenstemning. Det er ellers svært stille eget oppe. Det er som om snøen ligger som en lyddemper over landskapet. Det er såvidt man kan høre stridige elver buldre under isen. Men så blir Tobias rastløs, og begynner å bære vatn. 

Nå vil han ha fetteren opp. Omsider våkner også han til liv. Vi bestemmer oss for å ikke drøye så lenge her oppe i høyden, og lager en god frokost. Vi inntar det siste av egg og bacon,  og koser oss alene på den store nye hytta.

Gutta tar oppvasken

I dag må det reparasjoner til for å kunne bære sekkene tilbake. Vi pakker om litt. De ødelagte sekkene trenger mindre vekt, så jeg tar en del av lasten deres, for å redde resten av helga.

Tenåringene blir derfor mer motiverte enn på hele turen så langt. De går i raskt tempo foran meg, og alt slitet fra i går virker glemt. Der er en seier å se de vandre ivrig bortover. Turen er fullkommen. I dag er det virkelig sommer. Solen skinner skarpt og jeg ser frem til å komme ned til barflekker.

Noen hyppige pauser blir det før vi nå toppunktet i fonna på 860 moh. Tobias får dekning og det er sosial pause.

Joachim derimot har full energi og raser nedover fonnene i skaret. Så raskt at jeg mister han av syne. Far blir litt bekymret i det bratte terrenget, og stresser litt etter han en stund. Men lenger nede i bakken står han der, avslappet og rolig. Han har tempo i dag. Det er alt. Ingen fare.

Joachim i høyt tempo nedover skaret

Tobias tar seg tid til å finspikke vandrestokken

Joachim har roen i høyt tempo

Det går raskt ned manndomsprøven som vi gikk opp i går. Riktignok har jeg avlastet ødelagte sekker, og skylder selvsagt på det. Det må være derfor jeg går senest i dag. (!)Vi tar en pause ovenfor Tvitjødna og nyter kvikklunsj og müslibar. Tobias tar utfordringen å hoppe ned fra snøfonna som ligger her på kanten.

Tvitjørn, men en liten bekk mellom

Så bærer det nedover til stadig tettere barflekker mot Svartavatnet, og snart går vi inn i sommeren igjen. Med hyppige og korte småpauser leker tenåringene seg nedover mot Blomstølen.

Svartavatnet

Joachim finner seg en gren til å spikke på til senere, og drasser den med seg inn til hytta. Elva bruser fortsatt ivrig ned i juvet, slik som i går. Mellom vått nytinet myrgress finner Tobias en frosk og finner seg et kjæledyr for resten av turen, inntil sosiale medier plinger inn og han blir for opptatt.

Nesten fremme ved Blomstølen gir elva oss samme utfordring som sist. Denne gangen forenkler vi vadingen og plumper rett uti med sekk på. Joachim velger den barføtte kalde opplevelsen, og moter seg opp til kjølige øyeblikk. Vi har en god ettermiddag og kveld foran oss, og tenåringene benytter denne til å spikke våpen, og bruke de på hverandre. Så får de lyst å fiske og bruker nydelige kveldstimer til å forsøke seg på napp, helt til nattetimen kommer og siste natt gjør dagen fullkommen.
Men er det krefter igjen til de bratte bakkene ned i morgen?

Følg hele turen:

Dag 1

Dag 2

Dag 4